Synne Sanden skriver om et destruktivt forhold og helbredelsen som formet hennes nyeste album

Da jeg begynte å skrive albumet Unfold var jeg på et helt annet sted enn jeg er nå.

Nå er jeg lykkelig i et sunt forhold med en som gjør meg veldig godt, og jeg har det bra mentalt. Jeg måtte jobbe hardt for å komme hit, og det å skrive Unfold har vært en viktig del av arbeidet. Det er sårbart, konfronterende og skummelt å skrive og dele om det intime og seksuelle, spesielt om det som har vært vanskelig – men nå kjenner jeg at det å ha laget albumet og ha gitt det ut definitivt har hjulpet meg, helbredet meg.

Jeg kjenner at det vonde har blitt til noe konstruktivt, at jeg gjennom å forløse smerten, har funnet en ny og mer stabil styrke og selvfølelse.

En redsel for intimitet

Da jeg begynte å skrive Unfold, for flere år siden, hadde jeg nettopp kommet meg ut av et destruktivt forhold. Jeg følte at jeg hadde blitt brutt ned, og at seksualiteten min hadde blitt skadet. Mine seksuelle grenser var tråkket over, og jeg hadde følt meg presset til å strekke meg for langt for en annen.

Dette førte til at jeg lukket meg, at jeg ble redd for intimiteten, og det var så vondt å være i denne frykten. Jeg sluttet å forbinde forhold og det intime med noe trygt og fint, for jeg hadde opplevd at jeg ikke ble tatt hensyn til. Jeg var redd for at jeg aldri ville føle meg trygg med noen igjen, at det var umulig for meg å ha det bra i et forhold igjen.

Da jeg var i denne frykten ble lengselen etter utfoldelse, etter å åpne meg igjen, sterk. Derfra kom tittelen til albumet: Unfold.

Det å komme inn i et forhold der jeg føler meg akseptert, der grensene og behovene mine blir respektert og der det er trygghet og sunn nærhet, har vært veldig helbredende for meg. Dette er noe jeg ønsker å formidle på albumet, at selv om man har blitt skadet seksuelt, så kan man bli helbredet hvis man blir møtt med respekt, tålmodighet, ømhet, forståelse og kjærlighet.

Tekster om sunn og usunn seksualitet

Da jeg begynte å skrive albumet, var det tekstene som kom først, som det som regel gjør for meg. Tekstene rant ut av meg, de måtte ut, og ganske fort ble det tydelig for meg at tekstene hang sammen og skulle bli et album. Jeg skrev albumet for å forløse og helbrede meg selv, og for å se nærmere på både den sunne og den usunne seksualiteten.

I helbredelsen ble det viktig for meg å skrive om begge deler, fordi, jeg trengte å bearbeide de vonde erfaringene, og de gode erfaringene helbredet meg. Jeg ønsket å skrive både om hvor vakker og god seksualiteten er, og hvor stygg og farlig den kan være, derfor måtte albumet bli en reise.

Det at jeg har skrevet om både de vonde og gode erfaringene mine har gjort albumet til en berg-og-dal-bane, ned i sinnet, sårbarheten, sorgen og frustrasjonen, og opp i lyset og håpet. Det er viktig for meg at albumet er nettopp det, en berg-og-dal-bane, selv om det krever mer av lytteren. Jeg håper at albumet ikke bare krever, men gir, og jeg tror at jo mer til stede man er når man lytter til albumet mitt, jo mer kan det gi. Jeg har gitt fra det innerste, og jeg har gitt alt, og jobbet hardt, men det er jo nå helt ute av min kontroll hvem og hvor mange som vil ta det imot.

Mitt dypeste ønske er at albumet kan bety noe for noen andre også, uansett for hvor få eller mange. Jeg håper at albumet kan trøste, bevisstgjøre, gi forløsning og håp, forandre noe. For jeg ønsker definitivt en forandring.

Ikke bare for meg selv

I starten av helbredelsen skjønte jeg hvor mye ulike seksuelle erfaringer kan påvirke meg. Jeg skjønte at erfaringene mine, både de gode og de vonde, ikke bare påvirket seksualiteten, men hele meg. De vonde brøt ned selvrespekten og selvfølelsen min, tappet meg for energi, ga meg angst og gjorde meg redd for forhold. Etter hvert hjalp de meg til å bli mer klar over grensene mine og være tydeligere i å sette disse.

Da jeg gjennom å lese, se dokumentarer og snakke med andre skjønte at så ekstremt mange andre har blitt skadet av seksuelle erfaringer føltes det enda viktigere å lage albumet.

Det er ikke bare for meg selv jeg har laget dette albumet, men også for andre som har skadelige seksuelle erfaringer. Samtidig tror jeg at seksualitet er noe vi alle tenker på og forholder oss til, på en eller annen måte, fysisk og/eller emosjonelt/mentalt, og derfor tenker jeg at tematikken er relevant for alle, og jeg ønsker så absolutt at flere skal lytte til albumet mitt, uansett hvilke erfaringer man har eller ikke har.

Vi er sårbare

Når det kommer til det seksuelle, er vi alle egentlig veldig sårbare tror jeg. Når jeg nevner “det seksuelle” så mener jeg ikke bare sex, men all form for seksualitet: legning, all form for seksuell nærhet, hvordan vi oppfatter oss selv som seksuelle eller ikke seksuelle, om vi føler oss attraktive eller ikke, om vi føler oss objektivert eller respektert, om vi har mye eller lite erfaring, seksualiteten vi har med oss selv og seksualiteten vi har med andre. Vi er redde for at det er noe feil med oss, redde for å bli dømt og ikke akseptert og ønsket. Folk er redde for utroskap, og for å ikke strekke til. Dette er for meg symptomer på en usunn seksualitet. 

Overgrep, frykt, pliktsex, utroskap, mekanisk og diskriminerende sex, sex uten nærhet, og objektifisering er ekstremt utbredt og skader veldig mange. Mangelen på nærhet og tilstedeværelse skader mange, og fører til at mange føler seg brukt og oversett. Vi er så sårbare. Vi blir overbevist om å tro at vi har ansvar for andres seksualitet, og at det er noe galt med oss om vi ikke har lyst, og jeg tror det er blant annet dette som gjør oss så utsatt for press og manipulasjon. Jeg tror det er blant annet derfor det er skremmende vanlig å gå over egne og andres grenser.

Fysisk nærhet har vi vært avhengige av siden vi ble født. Vi trenger den fysiske nærheten for å overleve og ha det bra, som barn, både fysisk og psykisk, og som voksne trenger vi den for å ikke bli ensomme og deprimerte.

Mer kunnskap om det intime

Jeg skjønner nå at det ikke var min feil at jeg ble skadet, at problemet ligger i holdningene, til kjønn, kropp, sex og følelsene våre.

Jeg mener samfunnskulturen har skylden for den usunne seksualiteten. Pornografi, med sitt urealistiske syn på sex og seksualitet er utbredt. Noen aviser fremstiller hyppigheten av sex, ikke kvaliteten på den, som markør på hvor sunt et forhold er.   

Det er i oppdragelsen, i hjemmet og på skolen og i det sosiale, at holdningene og innholdet må endres.

Vi burde bli lært opp til å vite hva vi ønsker, hvor grensene våre går, og til å forstå at seksualiteten kan være vakker, den kan skape nærhet og trygghet og gi oss næring, men den kan også være farlig.

Vi burde lære at seksualitet er noe vi burde ha respekt for, noe som kan gi oss, eller ta fra oss livsgnist.

Formet på feil måte

Jeg tror at ømhet, og tilstedeværelse, er helt essensielt for å ha sunne og gode seksuelle møter, men at måten mange gutter blir lært opp på, fra de er små, er med på å skape emosjonell distanse, som igjen skader mange kvinner. Jeg tror mye grenseoverskridelse skjer ubevisst, og uten intensjon, og jeg tror at denne prestasjonsangsten og mangelen på følsomhet blokkerer for den ømfintligheten man trenger for å kunne sense andres grenser.

Samtidig læres jenter opp i mine øyne, til å si ja istedenfor nei, til å tilfredsstille andres behov fremfor sine egne, og til å holde det vi lover. Vi blir ikke lært opp til å si nei, til å respektere våre egne grenser, til å skrike hvis det trengs eller konfrontere hvis noen er kjipe med oss.

Jeg tror det er ekstremt viktig at vi lærer dette. På denne måten kan vi kjenne styrken vår og vite at vi kan beskytte oss selv. Vi blir lært opp til å prestere og være villige og lette å ha med å gjøre. Det konservative, om at man skal adlyde en mann, og tanken om at menn er mer seksuelle og derfor har mer behov for å bli tilfredsstilt, tror jeg er noe som påvirker oss fortsatt.

Jeg tror at vi tar med oss dette inn i seksualiteten, og at dette er noe av grunnen til at så mange overgrep skjer. Det betyr ikke at jeg mener at kvinner som har opplevd overgrep skal sitte igjen med skyld og skam, tvert imot, men jeg tror at vi formes, fra vi er barn, på feil måte.

Jeg tror at hvis følelser og det feminine hadde vært mer verdsatt, og sett på som essensielt, for å kunne kommunisere og ha det bra sammen både seksuelt og mentalt, så hadde seksualiteten vært mye sunnere.

Derfor ønsker jeg å kjempe for en sunnere seksualitet, på min måte, med å gi ut Unfold og skrive artikler som denne, fordi jeg tror at med en sunnere seksualitet, så har vi det mye bedre i oss selv og med hverandre.

Synne Sandens album Unfold er ute nå. Slippkonsert finner sted på Parkteatret i Oslo 21. mars.