Scenerøyk: En ny veileder forsøker å sette en standard, men treffer den?

– I tillegg kom erfaringer fra tilsyn og tilfeller av arbeidsrelatert sykdom som er rapportert til Arbeidstilsynet.

I 2017 skrev Konteksts forgjenger Musikkultur en artikkel om temaet.

By:Larm ble katalysator

Den direkte foranledningen til rapporten/veiledningen, var en paneldebatt på by:Larm for to år siden som rettet fokus på utfordringer knyttet til scenerøyk.

Her var både Arbeidstilsynet og representanter for blant annet Creo og Den Norske Opera & Ballett til stede.

– Hensikten med veiledningen var å gi bransjen et verktøy for bruk av scenerøyk slik at man er bevisst på og har kontroll over hvor mye man bruker – og samtidig være obs på eventuelle helseplager det kan gi, forteller Blomdahl.

– Dette gjelder særlig for utøvere med luftveisproblemer. For teknikerne vil forhåpentlig denne veiledningen gi mer kunnskap slik at de kan i enda større grad bli bevisste på bruken.

Veiledningen vil ifølge Blomdahl gi arrangører og teknikere klare rammer for maksimal eksponering av de forskjellige typer scenerøyk.

– Økende helseplager ved økt eksponering er et generelt prinsipp innen arbeidshelse. Vi vet at lavere eksponering gir mindre risiko for helseplager.

Målinger av olje- eller glykolbasert røyk utføres ved å samle opp luft som er i det som kalles aerosolfasen. Til dette bruker man spesielt prøvetakerutstyr. Dette utstyret må deretter sendes til analyse.

– Det er mulig at en tekniker som er vel kjent med utstyr og kjemikalier som brukes, etter hvert får såpass erfaring at vedkommende vil kunne se på tettheten av røyken for deretter kunne vurdere om det er tilfredsstillende og forsvarlig i forhold til grenseverdien.

– Effekter som ønskes skal prøves å oppnå med minst mulig bruk av scenerøyk. Grenseverdiene skal ikke overskrives, og som et «føre var»-prinsipp skal eksponeringen holdes så lav som mulig.

Flere typer scenerøyk

Det er snakk om tre typer scenerøyk: Glykoler, mineralolje og tørris. Disse har forskjellige bruksområder og kan være knyttet opp mot forskjellige typer plager.

– Langvarig eksponering for glykolbasert tåke kan gi kroniske plager i luftveiene, med symptomer som tung pust og kronisk hoste.

De arbeidstagerne som er mest eksponerte kan utvikle astma og dermed få redusert lungefunksjon.

Mineraloljebasert scenerøyk kan ha irriterende effekter i øvre luftveier og på slimhinner, spesielt øyne.

– Noen opplever symptomer som hodepine, trøtthet og hoste. Astmatikere kan få forverring av astma, forteller Blomdahl.

Det kan være verdt å merke seg at mineraloljen som brukes til scenerøyk alltid skal være høyraffinert uten tilsetningsstoffer. Den er ikke klassifisert som kreftfremkallende – noe ubehandlet eller lite raffinert mineraloljer er.

Tørrisen, den type scenerøyk som legger seg langs gulvet, er enten frossen Co₂ eller flytende nitrogen. Denne har andre utfordringer.

– Den kan fortrenge oksygen og øker karbondioksidnivået i luften. Hvis en scenekunstner er omhyllet av dette, kan man få kvelningsfornemmelser, forteller Blomdahl.

Også pyroteknikk kan avgi partikler til luften som igjen kan blande seg med aerosoler eller gass fra scenerøyk. Men her har ikke studiene gitt entydige resultater.

– Det mangler fortsatt en del kunnskap om helseeffekter ved eksponering for ulike typer scenerøyk. Arbeidet med kartlegging vil derfor fortsette, fortsette Blomdahl.

– Det er selvsagt stor forskjell fra scene til scene med tanke på hvordan scenerøyk oppfører seg.

(fortsetter under)

Ønskes velkommen

– Det er fint å få et regelverk som man kan forholde seg til. Da kan man faktisk si noe konkret om hvor mye røyk som faktisk er brukt og om det er innafor hva veiledningen anbefaler, sier Oscar Udbye, frilans lysdesigner.

Udbye jobber med store institusjoner som eksempelvis Nationaltheatret, Oslo Nye, Den Nationale Scene og Trondheim Symfoniorkester. Han opplever imidlertid at grenseverdiene i veiledningen iblant kan virke veldig lave.

Han påpeker i den sammenheng at inne i et kulturhus/teater er det store variabler med tanke på størrelse, ventilasjon, og luftkvalitet.

– Et konkret eksempel på hvor grenseverdiene jobbet mot det kunstneriske var nå nylig da jeg jobbet med Døden på Oslo S for Nationaltheatret på Økernsenteret. Rommet vi jobbet i var på 2000 kvadratmeter og da måleapparatene viste oppnådde grenseverdier, så syntes ikke scenerøyken. Da var det nesten ingen vits i å bruke røyken.

Nationaltheatret har lenge brukt måleutstyr for scenerøyk og er en av institusjonene som er mest konsekvent med målinger for å holde bruken av scenerøyk nede.

– Det er klart at dette er et vanskelig tema å kartlegge. Jeg har selv jobbet i timevis inne i et teater med scenerøyk og opplevd tørr hals. Men jeg har også opplevd det samme inne i et teater UTEN røyk. Det betyr jo at andre faktorer også spiller inn slik som ventilasjon, støvete tepper og lav luftfuktighet. Da er det fort gjort å skylde på scenerøyk.

– Men uansett hva det er som gjør at folk reagerer, så må vi respektere at aktører er mer eller mindre sensitive til bruk av røyk.

Udbye understreker at om regelverket skal være effektivt, må man ta det på alvor.

– For at dette skal kunne gjennomføres kjapt, er det viktig at teatre, kulturhus og konsertarenaer investerer i godt måleutstyr slik at dette kan følges opp og at det blir en økt bevissthet rundt temaet.

– Konservative verdier

Kyrre Heldal Karlsen satt i arbeidsgruppen av praktikere som kom med innspill til arbeidstilsynet, som representant for scenografer og lysdesignere.

Han mener grenseverdiene som er satt er veldig konservative.

– Jeg oppfatter grenseverdiene i veiledningen som de absolutt laveste av verdiforslagene som har vært nevnt i prosessen.

Karlsen var lysmester på oppsetningen av Døden på Oslo S på Økernsenteret. Han skriver til Kontekst at erfart at «det er vanskelig å holde seg innenfor grenseverdiene med de røykmaskinene og det måleutstyret vi bruker».

– Atmosfæriske effekter er viktige arbeidsverktøy for lysdesignere og scenografer. Vi er avhengig av scenerøyk for å se lysstrålene fra lyskasterne og skape romlige effekter med lys. Med det måleutstyret vi har tilgjengelig på Nationaltheatret har det vært utfordrende å kjøre røykmaskinen så lavt at de holder seg innenfor grenseverdiene men fremdeles har effekt. Jeg vet ikke om problemet ligger i grenseverdiene eller måleutstyret, men i dagens situasjon sliter vi med å få gjort jobben vår.

Han fortsetter:

– Det er viktig at vi har verktøy for å håndtere risikoen for helseskader ved praktisk bruk av atmosfæriske effekter. Vi må utfordre leverandørene på å komme på banen med bedre måleutstyr, og selvfølgelig produkter som har mindre risiko for helseskade, har ønsket effekt, og kan brukes kontrollert og holdes innenfor grenseverdiene med det måleutstyret som finnes.

Creo: store individuelle forskjeller

– Det var vi i Creo som tok initiativ til dialog med Arbeidstilsynet om utfordringene og behovet for en veiledning for bruk av scenerøyk, forteller nestleder Christine Thomassen.

– Men selv om scenerøyk i en del tilfeller kan gi helseplager, så er det også et kunstnerisk verktøy for mange av våre skapende medlemmer. Veiledningen har som ambisjon å øke bevisstheten, samt finne forsvarlige rammer for bruk av scenerøyk.

– Kan en slik veileder være med på å skape konflikt? For eksempel hvis et band og lystekniker har en visjon for hvordan det skal se ut, også kommer en arrangør og sier nei til scenerøyken?

– Nei, jeg håper tvert imot at veilederen vil kunne bidra til å løse slike eventuelle problemer fordi man nå har fått en ramme for dialog.

Thomassen håper at gjennom den tilgjengelige informasjonen vil man kunne få hjelp til å finne en balanse hvor scenerøyken har ønsket effekt, samtidig som sangeren slipper å få luftveisproblemer.

– Det er likevel viktig å påpeke at det er store individuelle forskjeller. Arbeidstilsynet legger også til grunn at dagens grenseverdier er usikre, spesielt for de som opplever eksponering daglig eller ukentlig over lang tid, sier Thomassen.