Slik er forholdet mellom musikkfestivalene og lokalpressen

Tidligere i sommer valgte Eiker Rock å kutte forbindelsen med Drammens Tidende. Avisen hadde ikke forhåndsomtaler og kom kun for å lage bildereportasjer.

– Dette er en frustrasjon som har bygget seg opp over mange år, forteller Tor Erik Fredheim, daglig leder i Eiker Rocks arrangør Onstage.

– For å være tydelig: Vi har intet problem med at både dem og vi er kommersielle aktører. Men det skurrer når de tropper opp for å lage en «Se hvem som var der»-reportasje som de enten legger bak betalingsmur, eller får mange klikk på. Det må gå begge veier.

– Har Drammens Tidende mistet sin verdi som en lokal kulturformidler?

– Tja. Vi har ingen nytte av dem, i hvert fall. Hvis vi utfordrer dem, kommer alltid svaret: «kultur ikke skaper nok klikk». Men kan det ha noe med at kulturdekningen for det meste handler om negative ting, eller noen som må «snakke ut om den vonde tiden»? Vi kom ingen vei med dem, derfor valgte vi å bryte.

– Det kan være verdt å hente opp debatten om hva lokalavisens ansvar er? Skal de være med å bygge opp? Jeg synes det, sier Fredheim til Kontekst.

Overrasket over bruddet

– Vi ble veldig overrasket da de brøt med oss, fordi Eiker Rock hadde ikke vært noe særlig i kontakt på forhånd, sier nyhetsredaktør i Drammens Tidende Janne Sundelius Braathen.

– Men vi skal være ydmyke på det faktum at vi ikke hadde skrevet noe særlig om dem i år. Normalt dekker vi festivalen hvert år. Vi er enige i at lokalpressens dekning av kulturlivet er en debatt verdt.

– Flere vi snakker med forteller om en opplevelse av at lokalpressen har sviktet kulturlivet.

– Jeg vil si til kulturlivet at dere må bli flinkere til å hjelpe oss å finne gode vinklinger. Kjedelige forhåndsomtaler er det ingen som leser. Folk må huske på at ting har endret seg voldsomt de senere årene.

– Det er vel i dette landskapet kritikken ligger. I stedet for å fortelle om kunsten, vil pressen heller ha personlig lidelse. Biter man seg i halen med selvoppfyllende profetier om færre lesere?

– Jeg antar at kulturlivet ønsker at folk skal lese artiklene som omtaler deres aktivitet. Man må samtidig innse at deler av kulturen har smal appell. Men pressen har selvsagt ansvar for å gjøre det interessant for flere mennesker.

Sundelius Braathen tror at en del savner papiravisen og den tiden da det var større rom for omtale.

– Da hadde vi ikke noen analyseverktøy, så vi visste ikke noe om hvem som leste hva. Nå har vi det. Samtidig skal vi hele tiden balansere hva slags stoff vi publiserer. Og så er vi færre journalister enn før, og må bruke ressursene våre smart.

– Bruk ressurser på kulturjournalistikk

– Vårt forhold til lokalpressen er godt på generelt grunnlag, sier festivalsjef i Parkenfestivalen i Bodø, Gøran Aamodt.

– Jeg savner en satsing på kultur på lik linje som sport. For at folk skal få lyst til å lese i dag så kreves det godt håndverk og dyp innsikt fra skribenten. Da blir det lest. Spør Helge Skog og Egon Holstad i iTromsø. Deres satsing på anmeldelser og musikk generelt med Feedback blir lest, men da må det satses.

«At forhåndsomtalene blir lest er det ingen tvil om.»

Gøran Aamodt, Parkenfestivalen

Bodø er europeisk kulturhovedstad i 2024. Samtidig har Avisa Nordland gått fra å ha en kulturredaktør og fem kulturjournalister til å ha ingen.

– Da sier det seg selv at det blir skrevet lite om kultur, og det hele blir en selvoppfyllende profeti. Folk leser om kultur dersom kvaliteten på det som produseres er bra nok.

Aamodt kan bekrefte at når avisene dekker et slipp av en konsert, så utgjør det enorm forskjell i billettsalget.

– Så at forhåndsomtalene blir lest er det ingen tvil om.

Aamodt opplever også fenomenet med «Se hvem som var på konsert» og har irritert seg over det, selv han også ser nytten av dem.

– Hadde jeg kunnet velge, så hadde dekningen sett slik ut: Gode forhåndsomtaler linket opp mot albumanmeldelser, bred dekning av selve konserten med anmeldelse og gjerne en bildeserie i etterkant.

– Jeg her helt sikker på at hvis kompetente journalister jobber målrettet så vil interessen øke og alle parter tjener på det. Men avisenes vilje til å lage bredt og godt innhold overstyres nok av krav til bunnlinjen, sier Aamodt.

Kultur på tredjeplass over antall publiserte saker

– Hvis du spør om lokalpressen har sviktet kulturlivet, så er det enkle svaret nei, sier konstituert sjefredaktør og daglig leder i Avisa Nordland, Markus Rask Jensen.

– Det nyanserte svaret er at det er krevende å skrive om kultur fordi det er en fragmentert interessegruppe. For å forklare: Hvis du er glødende opptatt av samtidsmusikk, er det ikke sikkert du leser om den lokale bluesklubben. Og jeg er faktisk enig med Aamodt: Vi kunne blitt mye bedre på kultur.

«Vi må innse at noe spisskompetanse er gått tapt i de senere årene»

Marius Rask jensen, avisa nordland

Rask Jensen kan likevel fortelle at kultur kommer langt opp på lista for antall publiserte saker.

– Faktisk er det bare sport og økonomi/næringsliv som kommer høyere. Og det er sant som Aamodt sier at vi ikke har spesialiserte kulturjournalister lenger, men det gjelder på alle felt.

– Hvor stor krise er det hvis kulturstoffet bare blir lest av en egen krets?

– Det er ingen krise i det hele tatt, men det forsvarer ikke bruk av fem heltidsstillinger. Da ville vi slitt med dekningen på andre områder.

– Har tilknytningen til Amedia-konsernet påvirket kulturdekningen negativt?

– Det er klart at det skjedde mye i 2014 da konsernet kuttet mange stillinger. Da gikk det nok hardt utover kulturdelen i mange aviser. Men Amedia sier ikke at vi ikke skal skrive om kultur. Det er fortsatt den enkelte redaktørs ansvar å sørge for at kulturstoffet når ut til folk.

Det er gjort en del leserundersøkelser hvor resultatet er at leserne ønsker seg mer kulturstoff, men det rimer ikke med hva som faktisk leses.

– Og det er nok den fragmenterte interessen som er skylda i det. Vi må nok samtidig innse at noe spisskompetanse er gått tapt i de senere årene.

Har godt forhold til lokalpressen, men.

Remi Brodal i Nord Odal Rockeklubb har klart det mange ville tro var nesten umulig, nemlig å etablere en attraktiv scene langt vekk fra de større sentra, nemlig Austvatn i Nord-Odal kommune.

– Stort sett vil jeg si at lokalavisa Glåmdalen dekker helt fint hva vi driver med og jeg forstår at de ikke kan gi bort reklameplass. Samtidig så forstår jeg de som mener at lokalmedia burde drive med opplysning om hva som skjer. Det hadde gjort det lettere å drive en konsertscene, i hvert fall.

Det blir ofte hevdet at Facebook, Instagram og andre sosiale medier har tatt over den funksjonen som lokalpressen hadde.

– Det var kanskje slik en tid, men nå er det veldig vanskelig for en mindre, lokal arrangør å få oppmerksomhet. Vi liker smale artister og forventer ikke mer enn cirka 30 til 300 publikummere. Du må ha budsjetter for å nå frem med reklame på SoMe.

– Hva kunne du ønske deg fra lokalavisen?

– Det er få steder som på lokalplan samler informasjon om kulturhendelser. Det ville vært nyttig, sier Brodal.

Kulturjournalistikken sto sterkere før

– I fjor gjorde vi et eksperiment ved å både sponse og dekke Nord Odal Rockeklubbs festival, forteller ansvarlig redaktør i Glåmdalen, Thor Sørum-Johansen.

– Hva var resultatet?

– Kommersielt var det ingen suksess. Men vi fikk mange gode saker og fine vinklinger. Jeg må være så ærlig og si at det å dekke kultur er kinkig og vanskelig.

Sørum-Johansen kan bekrefte det de andre kildene sier: Analyseverktøyene forteller at leseren vil lese om mennesker og ikke nødvendigvis om hva en kunstner har å vise frem.

– Leserne er vanlige folk som vil lese om andre mennesker. Vi må, sammen med kulturlivet, hjelpe hverandre å finne de gode vinklingene inn i kulturstoffet. Det blir ofte en skjæring om forventning og behov både fra kildene og leseren. Man må våge å by på seg selv for å få lesere.

Det er ikke bare lokalpressen som har redusert antall kulturjournalister. Flere av de store, nasjonale avisene har for eksempel kuttet kraftig ned på antall anmeldelser, fortsetter Sørum-Johansen.

– Men de er løssalgsaviser. Glåmdalen er vel først og fremst avhengig av abonnenter?

– Ja, men det viser en trend. Og vi er avhengig av å tekkes abonnentene.

Ikke bare rockefestivaler

Det er selvsagt ikke bare pop/rock festivaler som er avhengige av lokalpressen. Risør kammermusikkfests forhold til lokalpressen er todelt.

– Nå var du heldig som traff meg. Vi begynner i morgen med festivalen og jeg holder på med å sette inn stoler, forteller Eirik Raude, festivalsjef. Raude er også styremedlem i Creo.

«Vi opplever at måten lokalpressen skriver om kultur, har endret seg veldig»

Eirik Raude, Risør Kammermusikkfest

– Vår lokale avis er Aust-Agder Blad og overfor dem har vi et fint forhold. Men det er verre å skulle få inn noe i Agderposten som dekker et større område.

Raude forteller at Agderposten tidligere skrev en del om Risør kammermusikkfest, men at de nå nesten ikke skriver noe som helst.

– Er vi for lokale? Vi er nemlig veldig happy med Aust-Agder Blad, men vi opplever at måten lokalpressen skriver om kultur, har endret seg veldig. Vi har mange internasjonale artister, men de er ikke kjendiser. De får vi lite presse på.

Raude presiserer at en del av utfordringen handler også om hvordan festivalen forholder seg til lokalpressen.

– Som festival må vi prøve å forstå pressens blikk og det blikket er lokalt og knyttet til mennesker. Og det er en god ting! Så lenge vi har med det lokale perspektivet, så fungerer samarbeidet med pressen godt.

Ikke skriv stammespråk

– Vi er til stede på Risør kammermusikkfest fortsatt, men vi anmeldte nok mer før, ser sjefredaktør i Agderposten, Katrine Lia.

– En avis må forstå sin målgruppe. Kammermusikk er et ganske smalt felt og vår oppgave er å gjøre det så tilgjengelig som mulig. Vi er levende opptatt av kultur, men Agderposten dekker et stort område. Prioriteringene er knallharde.

«Hjelp oss å finne gode vinklinger som treffer bredt.»

Katrine Lia, Agderposten

Lia stiller seg bak de andre avisenes fortellinger om et endret medielandskap. Men å bare telle klikk, forteller ikke hele historien.

– Hvis vi skal vurdere kulturstoffet, så kan vi ikke bare se på klikk. Vi må og se hvordan stoffet konverterer, altså skaffer nye abonnenter. Og der ligger kultur og sport veldig bra an.

– Kan man forflate og trivialisere stoff som krever innsikt i jakten på å få flest mulig lesere?

– Vår journalistiske kompetanse er jo knyttet til det å formidle smalt stoff på en riktig måte slik at det vekker interesse hos flest mulig.

Lia vil samtidig sende en utfordring til festivaler og kultur arrangører flest: Slutt å skrive stammespråk.

– Jobb med kommunikasjonen overfor mediene. Hjelp oss å finne gode vinklinger som treffer bredt. Når man leser enkelte pressemeldinger, så henvender de seg ikke til andre enn dem som allerede er innvidd. Hjelp oss å tilgjengeliggjøre for folk flest det dere driver med.