Birgitta (13) fra Oslo har fått prøve celloen til Noelia (15) fra Asunción i Paraguay. De sitter ved siden av hverandre i fellesorkesteret, som i går holdt konsert under Festspillene i Bergen. I dag holder Iris kammerorkester og Cateuraorkesteret konsert sammen i Drammen, og i morgen spiller de 55 unge musikerne sammen i Sandefjord under Vestfoldfestpillene.

– Jeg ble veldig overrasket og imponert på den første øvelsen vi hadde sammen. Det er utrolig at de klarer å lage så fin klang med instrumentene, de er jo laget av malingspann og søppel, sier Birgitta, som har spilt cello i åtte år.

Hun synes spesielt kontrabassene er kule, de er laget av store oljetønner.

– Faktisk blander instrumentene våre seg veldig fint. Men det er spesielt å sitte ved siden av Noelia, som spiller på en tønne. Mange av oss norske som er med i orkesteret, spiller på instrumenter fra Dextrastiftelsen, så kontrasten blir ekstra stor, hun.

Ser søppelfyllingen

Fra hjemmet sitt i hovedstaden Asunción i Paraguay kan Noelia se søppelfyllingen Cateura. Her kastes 1500 tonn avfall hver dag, og i nabolagene rundt bor det rundt 2500 familier, som lever av å sortere og resirkulere søppelet. I dette miljøet av fattigdom, forurensing og kriminalitet, har det oppstått et klassisk orkester – Cateuraorkesteret.

– Det er mange fattige familier der jeg bor. Mange lever av søppelet. Bestemoren min har spesialisert seg på å lage bestikk, forteller Noelia.

Da hun var yngre, var hun ofte med bestemoren til søppelfyllingen for å lete etter ting. Det var der dirigenten og musikklæreren Favio Chavez fikk ideen til orkesteret, da han en periode jobbet på søppelplassen. Han begynte å eksperimentere med å bygge instrumenter av avfallet. Han fant ut at han kunne bruke ovnspanner, malingsspann, gafler, salatbestikk, stålrør, kobber, og treverk fra paller. Siden har en instrumentmaker spesialisert seg på å bygge instrumenter av resirkulert avfall.

– Celloen min er laget av en oljetønne og salatbestikk, sier Noella og peker på delene.

– Drømmer du om å få spille på en ekte cello?

– Egentlig ikke. Dette er en normal cello for meg, det er den jeg alltid har spilt på, så jeg er glad i den, sier hun og smiler.

Får se verden

Nå teller orkesteret 300 medlemmer i alderen 5-25 år. Evelyn (13) begynte for to år siden, hun spiller på en saksofon hvor klaffene er bruskorker, nøkler og mynter.

– Jeg kan ikke forestille meg et liv uten musikk. Jeg drømmer om å spille i et profesjonelt orkester når jeg bli voksen, jeg elsker jazz og blues, sier hun.

Daniel (14) har spilt i orkesteret i halvannet år.

– Jeg var veldig lykkelig for å få begynne i orkesteret. Det var en spesiell dag, sier Daniel.

De tre første månedene han spilte, lånte han en fiolin på spilletimen. Da musikklæreren var blitt kjent med familien og skjønte at han kunne stole på dem, fikk Daniel lov å ta med fiolinen hjem.

– Den dagen løp jeg hjem og viste den til mamma, sier Daniel og smiler.

Når han øver, pleier de yngre søstrene på 9 og 12 år å sette seg på gulvet og høre på.

– Hvordan har livet ditt forandret seg etter at du begynte i orkesteret?

– Vi får reise og se nye steder. Vi har vært i USA, Canada, Columbia, Spania og i Norge. Før lå jeg litt mer på sofaen og slappet av. Men den viktigste forskjellen er at musikken gjør meg lykkelig, sier Daniel.

Iris kammerorkester

Mathias (13) fra Hønefoss sitter ved siden av Daniel i orkesteret. De to har byttet instrument på noen av stykkene.

– Det er vanskelig å beskrive klangen, men den er litt metallisk. Man må sette fingrene litt annerledes enn på en vanlig fiolin og det er vanskelig å spille rent, så jeg virkelig beundrer dem for at de får så fin lyd, sier Mathias.

Historien om Cateuraorkesteret har vakt oppsikt i mange land, og Norge er bare ett av mange land de besøker. Her i Norge er det Norsk kulturskoleråd og Dextrastiftelsen i samarbeid med Festspillene i Bergen og Vestfoldfestspillene som har fått orkesteret til landet. De norske ungdommene i Iris kammerorkester som spiller med Cateuraorkesteret, er Dextramusikere, elever fra kulturskoler i Vestregionen og Vestfold, fra Barratt Due, fra Bergen kulturskoles talentprogram, og fra Ad Astra.