– Det er artig å vise frem det jeg har lært. Og alle i klassen min tar det bra. De sier hyggelige ting til meg. Men det har vært mye øving den siste uka. Å spille en hel gudstjeneste er ganske stort, sier Jonas Skjeflo (15).

Han har ikke bestemt seg for om han vil bli organist – men kanskje.

Den norske kirke sliter med rekruttering til kirkemusikkyrket, med svært få søkere som tas opp på studier i kirkemusikk, og langt fra nok til å dekke behovene. Men i Steinkjer mangler det ikke på barn og ungdommer som vil spille kirkeorgel. Kantor Kristin Eek har ni elever og flere på venteliste. Noen er så ivrige at de henger over ryggen hennes når hun spiller. Helst vil de høre Bachs Toccata og fuge i d-moll, Det var en gang et menneske.

– Vi kantorer må bruke orgelet når barn og unge er tilstede, og vise at orgel er tøft, sier Kristin Eek.

Orgelkonfirmanter

I Steinkjer menighet samarbeider kateketen og kantoren om orgelkonfirmantene. Hvert år er det én til tre ungdommer som velger det. Det er et lokalt tiltak for å rekruttere ungdommer til orgelspill. Jonas Skjeflo var en av dem som valgte opplegget, og han spilte til og med i sin egen konfirmasjon. Da konfirmasjonstiden var over, fortsatte han med timer, og i går spilte han hele skolegudstjenesten i Steinkjer kirke.

– Jeg hadde aldri funnet på å spille orgel, hvis det ikke hadde vært for orgelkonfirmasjon. Jeg valgte opplegget fordi jeg ville lære et nytt instrument. I tillegg spiller jeg trekkspill og litt piano. Jeg har lært masse spennende om hvordan orgelet er bygget opp, sier han.

For få har elever

Omlag 25 prosent av kirkemusikerne har orgelelever i eller utenfor stillingene sine, ifølge en fersk rapport fra Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). I rapporten foreslås det at arbeidsgivere lokalt må oppfordres til å legge til rette for orgelelever.

– Det bør være en selvfølge at organister har elever. Utfordringen er at vi har mer enn nok å gjøre alle sammen, slik stillingsinstruksene er i dag, sier Kristin Eek.

Hun savner nasjonale føringer for opplæring. For det er ikke uten videre lett å få gjennomslag i menighetsrådet for å bytte ut kor eller babysang med en orgelelev eller to.

– Det er ingen selvfølge for kantorer å få lov å rydde plass til elever i stillingene. Arbeidsgiver prioriterer andre oppgaver. Derfor må kirken som øverste myndighet komme på banen. Jeg anser det som veldig viktig å ha elever, og synes det er rart at kirkens arbeid med orgelopplæring ikke er mer systematisert, sier Eek.

Slipper til barna

Hun har vært engasjert lenge nok i orgelopplæring til å se hva som skal til for å lykkes. Flere av hennes tidligere elever har utdannet seg til kirkemusikere.

– Det aller viktigste er å slippe til orgelelevene på orgelet så tidlig som mulig. De må få øve i kirken og kjenne seg velkommen. Og kantorene og menigheten må med stor entusiasme støtte opp om åtteåringen som spiller Tenn lys i gudstjenesten selv om det ikke er perfekt. De må vises frem, gjøres stas på. Og helst begynne tidlig, sier Kristin Eek.

Mange som vil lære å spille ringer henne. De er ikke nødvendigvis aktive i menigheten, men har i en eller annen sammenheng vært i kirka.

– I Trøndelag står folkekirka sterkt. Det er et engasjement rundt det som skjer i kirka, og mange er i kirka en sjelden gang. Innfallsvinkelen er ofte at de som vil lære å spille er blitt fryktelig fascinert av orgelet som instrument, sier Eek.

I Steinkjer har mange av elevene kommet etter at kirka fikk nytt stort orgel i 2009.

– Jeg tror faktisk det er hovedgrunnen. Andre steder vil samarbeid med kulturskolen fungere godt. Barnekor og trosopplæringstiltak er også en viktig rekrutteringsarena.

Jonas Skjeflo synes det er inspirerende når han får møte andre ungdommer som spiller.

– Det er viktig. Orgelfest i Nidarosdomen var stort, og Bodø internasjonale orgelfestival var veldig artig, sier han.

Flere orgelklubber

Det er flere orgelklubber rundt i landet. Mye bra arbeid gjøres, og gode metodeverk gjør det enklere å starte opp orgelskole, ifølge Eek.

– Egentlig er jeg oppløftet. Når det er mangel på kvalifiserte søkere og ubesatte stillinger, så kan det ha andre årsaker enn at orgelet som instrument ikke er attraktivt. Jeg tror det kan handle om hvordan utlysningen er formulert. Mange ganger kan det se ut som kirken ikke er interessert i den orgelspillende kirkemusikeren. Når vi da vet at innfallsvinkelen for mange potensielle kirkemusikere er orgelet som instrument, så kan det bli kræsj, sier Eek.

I regi av KA pågår det nå en opptrapping i rekrutteringsarbeidet til kirkefagstillingene kirkemusiker, kateket og diakon. Et utvalg har sett på utfordringer og tiltak.

– Rekruttering til alle kirkelige yrker er vanskelig, og v mangler fremdeles kunnskap om hva som virker rekrutterende, sier direktør Frank Grimstad.

Krevende diskusjoner

Som arbeidsgiverorganisasjon instruerer KA i tariffavtaler og veileder kirkelige fellesråd.

– En av hovedoppgavene til kantor er å stimulere til orgelopplæring. Sterkere kan det ikke sies fra vår side. Kirkemøtet er den instans som kan gi pålegg og bør vurdere om formuleringene i tjenesteordningen er for svake på dette punktet, sier Grimstad.

Hvis det blir gjort en slik justering av tjenestemannsordningen, vil man lokalt kunne unngå krevende diskusjoner om stillingsinstruksene innen trange økonomiske rammer.

– Det enkelte sted må ta medansvar for at vi har kvalifiserte kirkemusikere i fremtiden. Og det bør være flere organister som har elever. 25 prosent er ikke imponerende høyt. Jeg hadde ønsket at prosenttallet var 50, sier Grimstad.