Starten på slutten for kunstens egenverdi i skolesekken?
– Dette var nettopp bakgrunnen for endringen som ble gjort i 2015-16, sier Strand, og viser til omleggingen av Rikskonsertene, flytting av arbeidsoppgaver og budsjettmidler til fylkeskommunene, og etableringen av Kulturtanken som sentralt, faglig organ for alle kunst- og kulturuttrykkene i DKS.
Skurr i forholdet
Strand viser til hvordan den mildt sagt manglende entusiasmen for DKS ikke bare fantes i skolen, men spredte seg langt inn i regjeringskontorene.
– Det var litt krise rett og slett. I etterpåklokskapens lys har jeg sett at denne kriseforståelsen på ingen måte var til stede i kultursektoren.
Men Strand tror ikke at det ligger an til noen form for «pedagogisering» av DKS, i den forstand at det vil komme krav om at alle kunstmøter skal inngå som en del av undervisningen i skolens fag konkret. Dette til tross for at utredningen klart snakker om å knytte DKS til læreplanen, om enn i overordnet betydning.
– Uansett er det ingen i Kulturtanken, Utdanningsdirektoratet, KS eller i departementene som ønsker å pedagogisere kunsten eller kreve at DKS-kunstnerne er pedagoger. Snarere tvert imot så mener jeg at DKS skal og må være noe annet enn det ordinære pedagogiske tilbudet i skolen dersom den skal ha livets rett, sier Strand.
– Snakk mer om kunst og kultur
Andre mener at både Kulturtanken og rapportskriverne burde ha formulert en mye klarere avstand til at DKS skal være en del av skolevirksomheten.
En av dem er kulturdirektør i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Else Blom.
– Jeg mener det samme som jeg mente da jeg begynte å jobbe med Den kulturelle skolesekken i 2001: Jeg tenker at kulturfeltet ikke først og fremst skal være så opptatt av skolens læringsmål. Vi bør derimot snakke mer om kunst og kultur ut fra et dannelsesperspektiv og kunstopplevelsens egenverdi, i stedet for å diskutere hvordan vi kan integrere kunst og kultur i skolens øvrige aktiviteter.
– Jeg mener både rapporten fra Oxford Research og det som kommer fra Kulturtanken, legger for mye vekt på å tilpasse DKS til skolens læreplaner, sier Blom.
Hun mener at det må gjøres klarere at kunstnernes oppgave er å komme «med det de har på hjertet», og at oppgaven med å finne ut hvordan en forestilling passer inn i skolen, ligger hos skolen.
– Det er lærerens jobb og de som har kompetansen til det, å finne ut hvordan dette passer inn, og eventuelt kan brukes ytterligere i skolen. DKS sin rolle må få være å bidra til elevenes kulturelle dannelse. DKS må få representere et berikende tilskudd til skolehverdagen fremfor å tilstrebe å være en naturlig del av den. sier hun.
Blom sier at det Kulturtankens avtroppende leder sier og skriver om problemstillingen er på linje med hennes oppfatning, men frykter samtidig at tiltak som tas går i en annen retning.
– Hvorfor jobbes det da så mye med å bringe DKS nærmere skolens læringsmål? Når DKS evalueres, som i denne rapporten, så ser jeg ikke at de i virkeligheten legger vekt på det som er det viktigste i ordningen, sier Blom.
(fortsetter under)
– Ikke først og fremst fagrelevant
Guro Sibeko har 12 års erfaring som DKS-utøver. De siste årene har hun reist med forestillinger hun kaller «direkte faglig relevant for flere av skolens fag». Akkurat nå reiser hun rundt med en litteraturproduksjon som handler om rasisme.
Forestillingen med tittelen Rasismens poetikk, bygger på Sibekos bok med samme tittel, en fagprosabok om rasisme, men som også inneholder mye av hennes poesi.
– Vi får i gang fine diskusjoner og det er veldig mye lærerne kan gripe tak i og bruke videre. Dessuten sier lærerne ofte at de får se nye sider av sine egne elever, og får et innblikk i noen av elevenes hverdag og erfaringer som er nyttige i lærer-elev-relasjonen.
– Samtidig vet jeg jo at DKS sender rundt forestillinger som er mindre direkte fagrelevante enn denne. Sånn må det være, for DKS’ oppgave er ikke først og fremst å være fagrelevant, men å levere forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Hvis det i tillegg er fagrelevant, så er det selvfølgelig supert, men kunstopplevelser har en egenverdi som i seg selv støtter opp under mange av de overordnede målene i læreplanen, sier Sibeko.
Skolens problem
I tillegg til å være dikter og samfunnsdebattant, har Sibeko også vært lærer, og som sådan også opplevd DKS fra skolesiden.
– Noe av det mest fantastiske jeg fikk oppleve, var da tre dansere fra Operaballetten danset med elevene i gymsalen. Ikke det minste fagrelevant, men det var mange elever som i månedsvis etterpå tok piruetter og ville bli ballettdansere. Sånne drømmer kunne jo ikke jeg gi elevene mine som lærer, sier hun.
Det er jo et generelt problem i skolen, at læreren aldri blir hørt.
Guro Sibeko
Likevel tror hun mangelen på deltagelse fra skolens side er reell.
– Det er jo et generelt problem i skolen, at læreren aldri blir hørt. Det er jo ingen som spør læreren om noen ting som helst, og det er tross alt de som sitter på all kompetansen. Men dette kan jo ikke DKS gjøre så mye med. Dette handler mer om hvordan skolen er organisert, sier Sibeko.
– Både i denne evalueringen og av tidligere samtaler kommer det frem at det ikke er så lett å få elever med på en vurdering av forestillinger etter at de har vært på skolen.
– Har du noe tips om hvordan man kunne fått til dette?
– Tja, man kan jo bare reise ut på skolene og spørre dem? Det er ikke sånn at de unger er vanskelig å få tak i. De er i skolegården, det er bare å gå ut og snakke med dem.
Sibeko syns imidlertid ikke at man kan kreve at en lærer skal bruke veldig mye tid etter en forestilling, for eksempel på å tvinge vurderinger ut av elevene, når det er mye andre ting som skjer i skolehverdagen.
– Som tidligere lærer har jeg kanskje litt lettere for å tilpasse meg lærernes situasjon. Jeg krever aldri forarbeid. Jeg krever aldri at elevene skal være forberedte. De trenger ikke vite hva de skal når de kommer inn i rommet. De må vite hvor de skal og hvor lenge de skal være der, men det er også det eneste kravet jeg har.
Ut mot «kulturarrogansen»
En av de som ønsker anbefalingene i den nye DKS-evalueringen varmt velkommen er leder for DKS i Oslo, Kristin Falk. Hun skriver i Morgenbladet (også publisert av Kontekst) at hun ønsker seg «et lokomotiv som hjelper oss å sette kurs. Som kjemper for ressursene, for kunstens plass i opplæringen, og som leder an mot der eleven vil være, i fremtidens skole», og går kraftig i rette med forestillingen om at rapporten truer den frie kunstopplevelsens plass i DKS.
– Så kanskje kan vi nå slutte å male fanden på skoleveggen i en romantisk fremstilling av kunstens autonomi som det eneste betydningsfulle, skriver Falck, som understreker at hun skriver innlegget som privatperson.
DKS’ oppgave er ikke først og fremst å være fagrelevant, men å levere forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet
Guro Sibeko
Fra kulturdirektøren i Vestfold og Telemarks fylkeskommune kommer denne kommentaren:
– Utgangspunktet for min holdning til hva og hvordan DKS er verdifull for elevene er min fortid som mange år som lærer og pedagogisk veileder. Jeg er genuint opptatt av muligheter og synergier mellom kunst og kulturopplevelser, og elevenes vekst, læring og utvikling som finnes i ordningen – uten å måtte tilpasse produksjonene for mye, eller målrette disse direkte mot skolens læreplaner, i den grad det legges opp til i dag. Gjennom DKS har vi en unik mulighet til å bidra til elevenes utvikling og kulturelle dannelse, som er i tråd med Opplæringslovens formålsparagraf. Vi må heller snakke mere med skolen om dette, sier Else Blom.
Etterlyser fakta
Rapporten møter også sterk kritikk fra komponist, musiker og lektor Hans Martin Austestad, kjent initiativtager til opprop om arbeidsforholdene i DKS. Han mener at forskernes vurdering DKS’ utvikling etter omleggingen i 2015–16 er altfor svak, og at utredningen på dette området ikke svarer på oppdraget fra departementet.
– Anbudet skildrer at rapporten skal gi kunnskap om konsekvenser av de strukturelle endringene som ble gjort i 2016. Rapporten skildrer at den legg hovudvekt på tida etter 2015. Dette bryt heilt klart med formålet til anbudet, som var å belyse konsekvensene av dei strukturelle endringane i 2016. Då er ein simpelt nødt til å ha eit godt datagrunnlag for dei totale rammene for ordninga i meir enn eit år før strukturendringane, sier Austestad.
Han at rapporten mangler kvantitative data om hvordan pengestrømmene er endret, og hvordan endringene har slått ut på ordningen.
Creo advarer mot at DKS skal få en rolle i utdannelsen. Organisasjonen skriver i en uttalelse at «Vi opplever dette som en dreining mot et mer instrumentelt syn på kunst og kultur og en nedvurdering av kunsten og kunstopplevelsens egenverdi.»
Et mer formelt spørsmål ble i tillegg denne uken stilt av SVs Kathy Lie til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen om DKS og Kulturtanken.
Lie skriver: Hvilke mål og prinsipper skal ligge til grunn for den videre utformingen av DKS, og hvordan stiller statsråden seg til anbefalingen om å gi slipp på det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet og samtidig styrke Kulturtanken ytterligere til tross for en tiltakende ubalanse mellom administrasjonsapparatet for ordningen og antall kunstmøter for elevene?
Svar fra statsråden hadde ikke blitt offentliggjort da denne saken ble publisert.
KUD: – Rapporten svarer på oppgaven
Kontekst har forelagt Austestads innvendinger for Kultur- og likestillingsdepartementet, som i sitt svar peker på at endringene som ble gjort i 2016 «er omtalt ulike steder i rapporten», og at både Creo og et utvalg musikere har medvirket som informanter i utredningen. Etter KUDs vurdering svarer rapporten på oppdraget som er gitt.»
Berømmer Kulturtanken
Rapporten gir en overveiende positiv vurdering av Kulturtankens arbeid, og avviser behovet for å etablere et musikkbruk etter modell av Scenekunstbruket.
Også der rapporten advarer om skolens og elevenes manglende muligheter til å påvirke DKS, peker den på at Kulturtanken har tiltak for imøtekomme dette.
Jeg er genuint opptatt av muligheter og synergier mellom kunst og kulturopplevelser, og elevenes vekst, læring og utvikling som finnes i ordningen
Else BLOM, kulturdirektør i Vestfold og Telemark fylkeskommune
Øystein Strand peker på at Kulturtanken har etablert et formelt samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Kulturtanken og Kommunenes sentralforbund.
– Det låter kanskje byråkratisk, men jeg mener virkelig at dette kan føre til at vi snakker om dette sammen på en fruktbar måte, sier Strand.
Dessuten peker han på initiativer for å introdusere lærerstudenter for skolesekken, og ikke minst at DKS-portalen, som har vært under utvikling i flere år, nå fungerer etter hensikten. DKS-portalen er en innmeldingsportal for utøvere, felles fagsystem for alle som jobber med og i DKS, bank for alle produksjoner i DKS og en visningsrute for elever og lærere om deres DKS-tilbud.
Han forsikrer om at portalen inneholder all praktisk informasjon som skolene trenger om DKS-produksjoner for kommende skoleår, før skoleåret starter.
– Det betyr at den skole eller lærer som vil planlegge i forhold til de kulturmøtene som kommer, kan gjøre det i god tid, sier Strand.
