Statistene: Å leve av å vente

HASTER! Gøyalt og inkluderende opptak for statistene. Vi søker statister i alder 28–50 år til å være «ansatte i flyselskap» til TV serie med opptak på Fornebu. Honorar 1000,- per dag.

Slik kan starten på arbeidsdagen – eller dagene – se ut for en statist. Det begynner med en Facebook-utlysning, så en runde fram og tilbake med et castingbyrå, og til slutt et avtalt honorar og oppmøtested. Hvis du får jobben, altså.

Særdeles uforutsigbart, og kanskje nettopp derfor forlokkende – for noen. Men går det an å leve av statisteri?

Statistfamilien

Ja, skal man tro Yvonne Knutsen. Hun er ikke bare statist alene, men hun har med seg hele familien. «Knutsenfamilien», har de blitt kjent som. Denne mandagen i august er de på innspilling av en ny sesong av humordramaet Evig singel på et utested midt i Oslo sentrum.

Vi møtes mens Yvonne og barna Daniella (11) og Kevin (17) venter på lunsj.

– Vi har holdt på med dette i mange år.

Daniella fikk brannskade på sykehuset som nyfødt prematurbarn – en sykehustabbe.

– Det var sånn det startet, hun ble nesten født på TV-en, sier Yvonne.

Yvonne Knutsen forteller dette med en dagligdags mine, dette har hun snakket om mange ganger før. Men datterens ulykke ble altså starten på et liv foran kameraet for store deler av familien.

Etter nyhetssaken begynte folk å kontakte familien for ulike oppdrag, og siden har de holdt på slik, som statister i store og små TV- og filmproduksjoner og i reklamefilmer.

– Daniella er den som har hatt ordentlige roller også. «De uskyldige», «Hjem til jul», og hva het den …

– «Familien Lykke», skyter Daniella inn.

– Er det skuespiller du vil bli?

– Ja, sier Daniella uten å nøle.

Resten av familien Knutsen trives riktignok best i bakgrunnen av opptaket. Storebror Kevin (17) er også med på dagens innspilling, mens de to andre barna i familien er hjemme med sykdom.  

– Jeg satser ikke på dette, egentlig er det mest kjappe penger for meg. Jeg gjør det bare før jeg starter å jobbe, sier Kevin.

Men for Yvonne og flere andre er nettopp dette karrieren. Lange opptaksdager på filmsett med makeup, kameraer og kjente skuespillere.

Og venting.

– I begynnelsen synes jeg det var slitsomt, men jeg har blitt mer tålmodig etter hvert.

– Jeg har jo fire barn, og jeg ser at all ventingen har gjort dem mer tålmodige også, sier Yvonne.  

Men hun nekter ikke for at det er mye venting når man jobber som statist. Og at lønna gjerne skulle vært høyere.

– Nå i det siste har jeg begynt å jobbe litt som sperrevakt, og litt som assistent. «Kaffedamen» som jeg kaller meg. Så jeg stiller opp og synes det er veldig gøy. Da blir du en del av teamet.

Lønna? Tusen spenn

Ny mandag, én uke senere, samme innspilling. I resepsjonen på Hotel Continental står en dame, noe travel i blikket, og tar imot dagens statister.

Én etter én dukker det opp kvinner i ulike aldre med nølende blikk og høflig kroppsspråk, kledd i pene antrekk.

– Det er opp trappen der, sier hun som er ansvarlig for statistene.

Etter noen minutter kommer nok en dame inn dørene, dryppende våt i regnjakke. Hun er dagens intervjuobjekt.

Julianna Weber forklarer på vei opp trappen at de skal spille gjester i en finere middag, derav antrekkene (og lokasjonen). Vi entrer oppholdsrommet for statister og snubler nærmest over både folk og gjenstander som oppholder seg langs gulvet.

Og venter.

Julianna er dog en erfaren statist, og sørger for at noen har registrert hennes ankomst før vi skygger banen og flytter oss ut i en langt mindre trafikkert foajé.

– Jeg hadde mitt første betalte oppdrag i 2005, da var jeg 19.

Det var for Reprise, den suksessfulle debutfilmen til regissør Joachim Trier.

– Men jeg ble litt skuffet da jeg så den, for da så jeg at det var folk i bakgrunnen et sted, men kunne ikke kjenne igjen noen.

«Det har blitt vanskeligere å få ‘ja’ den siste tiden»

Likevel fikk Julianna smak på statisteriet. Nå er hun 38, har fått tre barn og en utdanning underveis. Og selv om hun har måttet ta noen andre jobber i perioder, har hun stort sett klart å leve av statistjobbene.

– Men hva tjener man egentlig? Kan jeg spørre hva dere får for denne dagen, for eksempel?

– Tusen kroner, kommer det momentant.

– Og det har tross alt blitt bedre, før var det fem hundre. Noen har også begynt å gå opp til 1500 kroner, hvis det er en veldig lang dag. Men tusen kroner er skattefritt, så det lønner seg faktisk ofte, sier hun.

Ifølge Julianna har det gått fint å leve på statistlønna.

– Jeg har levd billig og klart å holde det gående. En periode klarte jeg til og med å spare til sydenturer, sier hun.

Hun har med årene både tilbudt kurs for nye statister og laget sin egen statistpodkast. Den siste tiden har hun imidlertid begynt å bli litt trøtt av bransjen.

– Det har blitt vanskeligere å få ja den siste tiden. Jeg er redd jeg er oppbrukt, at det blir litt sånn «nei hun gidder vi ikke å bruke igjen». Jeg har søkt på alt, og alle kjenner meg. De vil ha nye fjes.

– Men om jeg er litt ute av det, og så kommer tilbake, så går det bedre.

– Du har jo mange år igjen i arbeidslivet. Kommer du til å fortsette med dette?

– Ja, inntil videre gjør jeg det. Men ikke i like stor skala.

Tvunget til å jobbe overtid – ubetalt

Gjennom disse 19 årene har Julianna samlet mange historier fra jobbhverdagen som statist, og ikke alle er gode. Spesielt én hendelse husker hun godt.

– Jeg lurer på om det var høsten 2011 eller 2012. Jeg og min venninne fikk et reklameoppdrag. Det var november, surt og kaldt, og vi var litt småforkjølet. Men vi dro.

– Utover dagen ble det forsinkelse på forsinkelse, og vi måtte kle av og på oss jakker som gjorde at forkjølelsen bare ble verre.

Da klokka slo fire og arbeidsdagen egentlig var over, fikk jentene beskjed om å bli i fire timer til, selv om de både var syke og slitne.

– Og da tenkte vi «nei, det går ikke». Vi skulle ta tak i noen og si ifra, men da var det ingen å se. Alle var opptatt.

Jentene fikk til slutt gitt beskjed til noen og dro hjem. I etterkant hørte de fra andre medstatister at det hadde blitt satt opp sperrevakter så ingen skulle dra før produksjonen var ferdig.

Noen dager senere dumpet en sint mail i innboksen om at de ble trukket 200 kroner i lønn fordi de gikk for tidlig.

– Det var en veldig dårlig opplevelse. Den gangen klarte jeg jo ikke å stå opp for meg selv, men nå hadde jeg ikke akseptert det. Man må jo heller belønne dem som blir litt ekstra, enn å trekke folk i lønn fordi de går til avtalt tid.

Hun forteller også at det hender statistene får pålagt flere oppgaver enn bare å være statist, for eksempel replikker, uten å kompenseres økonomisk. Noe som kan være vanskelig å si ifra om når man er ung og lovende med en skuespillerspire i magen.

– Man tenker ikke nødvendigvis over det når de spør «er det noen som kan ta en replikk?» Man sier bare ja.

Honoraret har stått stille i 30 år

I 2012 var det lite vern for statister, men i dag finnes Statistforeningen, som ble dannet i 2022. Tidligere i år ble den en del av Creo, og gikk dermed fra å være en interesseorganisasjon til å bli en fagforening.

Spør man styreleder Knut Fougner om hva han mener om 1000 kroner dagen, rister han på hodet.

– Vi har et medlem som er over 70 år, han har vært med i minst 30 år. Han forteller at den første jobben han hadde som statist fikk han 500 kroner for. I dag kan du fortsatt oppleve å bli tilbudt 500 kroner for en dag. Konsumprisindeksen de siste 30 årene er på 400 prosent, noe som betyr at man egentlig burde hatt over 5500 kroner dagen.

– Det sier vel egentlig alt om den utviklingen. Noen er flinke og betaler bedre, NRK blant annet, men ikke alle, sier han.

Nylig uttalte Fougner seg til Avisa Oslo, da produksjonsselskapene til Joachim Triers nye film ønsket å betale statister med gavekort for en tolv timers arbeidsdag.

«Dette er helt hinsides», sa Fougner til nettavisen.

Statistforeningen har i dag hovedfokus på to områder: Skikkelig honorar og skikkelige arbeidsavtaler.

– Begge deler er ganske håpløst per nå. Det er dårlige og tilfeldige honorarer, og dårlige avtaler som ofte kommer for sent – det kan komme etter opptak.

Fougner sier at statistene ofte må si ja til frikjøpsavtaler uten begrensninger.

– Så honoraret ditt er satt uavhengig av hvordan det går med produksjonen. Du har sagt fra deg enhver forhandlingsrett.

– Sier du som statist at du skal ha 1500 kr per dag, kan du veldig enkelt blir erstattet av noen andre. Det er et stort problem. Det er alltid noen som synes det er stas å være på TV. Jeg har sett annonser der du må komme deg til opptakssted selv og stå for egne kostymer, men du får treffe en kjendis. Du ville aldri sagt dette til en rørlegger, sukker han.

– Krev lønn

At statistene omsider har fått noen som kjemper deres sak, er derfor godt nytt. Problemet er hvem de kjemper imot, mener Fougner.

– Produsentene hyrer i stor grad inn et castingbyrå til å besette statistroller, og for det får de en viss sum. I den summen ligger også byråets fortjeneste, og ønsket om å betale statister så lite som mulig. Vår motpart er jo egentlig produksjonsselskapene, men de skyver dette foran seg. Så denne problemstillingen er øverst på agendaen.

Han kommer også med en oppfordring til statister som blir tilbudt 1000 kroner dagen.

– Arbeidsgivere bruker 1000 kroner som et argument for å unngå skatt, men dette gjelder jo uansett ikke for en næringsdrivende som fakturerer mye mer samlet sett. Vår anbefaling er å be om å få pengene utbetalt som lønn, da får du også feriepenger og sosiale rettigheter.

– Mange arbeidsgivere liker ikke dette fordi de må betale 25 prosent mer, og noen truer med å gi jobben til andre i stedet.

Så ja, vi har en del å jobbe med, sier Fougner.

Seefood TV, produksjonsselskapet bak Evig singel, har blitt kontaktet om kommentar angående deres dagshonorar og bruk av castingbyrå. Seefood har ikke svart på Konteksts henvendelser.