Tiden renner ut!
Regjeringen lovet at kulturaktørene som mottar midler fra Norsk Tipping, skulle få forutsigbarhet. Kulturfrivilligheten venter fortsatt.
Norsk Tippings overskudd til idrettsformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner er forskriftsfestet. Det er på høy tid at også kulturfrivillighetens andel av dette overskuddet fordeles etter forskrift. I dag er det et utydelig skille mellom hvilke kulturtiltak som finansieres av overskuddet til Norsk Tipping og hvilke som finansieres over statsbudsjettet.
Derfor jublet kulturfrivilligheten da regjeringen fremmet forskriftsfesting av spillemidlene som går til kulturformål i forbindelse med lanseringen av kulturfrivillighetsstrategien i 2023.
Regjeringen sa blant annet følgende den gang:
«Forskriftsfesting skal bidra til å tydeliggjøre hvilke kriterier som ligger til grunn for fordeling av spillemidlene til kulturformål, og samtidig hvilke formål som ikke er berettiget […] En forskrift for fordeling av spillemidler til kulturformål vil sikre at tildelingene følger prinsippet om at midlene primært skal være reservert for det sivile samfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle formål.»
To år senere venter vi fortsatt på forskriften.
Tiden renner ut
Tiden er knapp hvis nåværende regjering skal holde sitt løfte og sikre kulturfrivilligheten den samme forutsigbarheten som idretten og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner allerede har hatt i en årrekke.
Samtidig som tiden renner, er den norske modellen for pengespill, enerettsmodellen, under press. Under Høyres landsmøte i mars ble det etter flere argumenter for og mot, avgjort med klart flertall at partiet fortsatt støtter dagens enerettsmodell.
Dermed er det kun Frp som ønsker et bytte, mens Venstre ønsker å evaluere dagens modell. Dette lover godt for spillpolitikken i neste stortingsperiode, men når Finland 1. januar 2026 går fra enerettsmodell til lisensmodell, blir Norge det siste landet i Europa som holder på enerettsmodellen.
76 organisasjoner har derfor nylig sluttet seg til Stiftelsen Dams opprop «Sammen for en ansvarlig spillepolitikk». Disse organisasjonene støtter opp om enerettsmodellen som reguleringsform for norsk pengespillpolitikk. Politikken skal forebygge negative konsekvenser av pengespill og sikre at pengene går tilbake til samfunnet som støtte til frivilligheten.
Men spillemidlene benyttes også til å dekke utgifter på statsbudsjettet, og enerettsmodellens legitimitet svekkes når frivillighetens penger brukes på statens oppgaver. Derfor trenger vi en forskrift som tydelig regulerer spillemidler til kulturformål og sikrer enerettsmodellen. Hvis modellen oppheves, kan det få store konsekvenser for frivilligheten.
Glemt?
Da Stortinget i 2013 endret fordelingen av spillemidlene, tippenøkkelen, for å møte behovet for vedlikehold av idrettsanlegg, ble det frivillige kulturlivet lovet en kompensasjon i form av økte statlige tilskudd, og dermed var koblingen mellom bevilgninger til kultur via spillemidler og statsbudsjett en realitet.
Lovnadene om forutsigbarhet fra 2013 kan se ut til å ha blitt glemt som følge av regjeringsskiftet dette året, og nå kan det samme skje igjen. En forskrift for kulturaneden bør sendes på høring nå dersom arbeidet skal komme i havn før stortingsvalget, slik regjeringen har lovet i kulturfrivillighetsstrategien.
Kulturfrivilligheten organiserer over 600 000 nordmenn i mer enn 10 000 lag fordelt på 70 organisasjoner, og hvert år skaper kulturfrivillighetens samfunnsinnsats milliardverdier. Musikk, teater, dans og kulturvern bidrar til livsglede og mestring, skaper samhold, bygger identitet og fremmer bedre folkehelse.
Disse organisasjonene har allerede tapt stort i flere stortingsperioder siden regjeringen Stoltenberg ga sine lovnader i 2013. Vil Støre-regjeringen fullføre der Stoltenberg-regjeringen slapp og sørge for at kulturfrivilligheten sikres for fremtiden i neste stortingsperiode?
