SV og Kathy Lie kjenner ikke musikkfeltet godt nok

• Dette innlegget følger opp Karlstrøms kommentar «SV svikter de skapende kunstnerne i musikklivet med sin musikerallianse», som ble publisert før sommeren.

Vi kan si med sikkerhet at det ikke er riktig, slik Kathy Lie og SV påstår, at situasjonen for musikere og komponister er helt forskjellig fra hverandre.

Tvert imot har den i denne saken svært mange fellestrekk. Det er nettopp derfor vi som komponister og låtskrivere ikke forstår hvordan SV kan være med å sette opp en ordning som ikke omfatter de skapende kunstnerne – og dermed splitter musikkfeltet.

• Les også motsvaret: SVs Kathy Lie svarer på kritikken fra Komponistforeningen

Komponister trenger kontinuitet

Som for musikere er komponistenes arbeidsformer i det frie feltet sammensatt. Noen prosjekter innebærer tidsavgrensede arbeidsformer og oppdrag, mens andre prosjekter er tidsmessig utflytende. I likhet med musikerne jobber også komponister gjerne med flere prosjekter parallelt.

Om musikere har avgrenset arbeidstid, slik Kathy Lie hevder, har komponistene også det — for også de kan stå uten oppdrag. Men vi vil heller påstå at både musikere og komponister trenger kontinuitet i sine prosesser for å holde vedlike og utvikle sine kunstneriske virksomheter, og dermed har de egentlig ikke har en begrenset arbeidstid.

Situasjonen for komponisters er i realiteten svært lik musikernes i det at de alle er selvstendig næringsdrivende, frilansere og midlertidige i prosjekter og oppdrag. Utredningens beskrivelse av musikernes situasjon kunne like gjerne inkludert ordet komponistene, men det gjør den altså ikke og komponistene ekskluderes fra en ordning som kunne fungert for hele musikklivet.

Vi stilte spørsmål om fremgangsmåten

I utredningen om Musikeralliansen som Lie referer til, står det i et fotnote på side 7:

«I denne utredningen brukes begrepet frilanser, både for ikke ansatte lønnsmottakere, midlertidig ansatte, selvstendig næringsdrivende og ansatte i AS som drives på egen regning og risiko, og/eller en kombinasjon av disse.»

Og videre på side 26:

«Arbeidshverdagen [for frilansmusikere] er imidlertid også uforutsigbar og gir vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter parallelt, mange tar ekstra «brødjobber» for å få økonomien til å gå rundt, men opplever likevel at årsinntekten aldri når et akseptabelt nivå. Dette gjelder ikke bare nyutdannede musikere, men mange av landets mest profesjonelle og erfarne musikere. Mange musikere lever i all hovedsak også gjennom enkeltpersonforetak, og fakturerer for de fleste jobbene de gjør. Dette innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter tilsvarende arbeidstakere med ansettelse. Frilansere/næringsdrivende har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom NAV, men de fleste musikere og andre kunstnere, finner ikke økonomisk rom til å skaffe seg denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer dårlig for de med kombinasjonsinntekter. Mange av dem opplever at inntektene som pensjonist blir begrenset.»

I begge disse sitatene fra utredningen kunne ordet musiker vært byttet ut med komponist og fremdeles vært like gjeldende. Årsaken til at utredningen som foreligger kun belyser musikernes del av feltet, er at SV besluttet å bevilge midler til en utredning gjennom musikernes egen organisasjon, CREO. SV valgte allerede da å holde den skapende delen av feltet utenfor. Også da stilte vi spørsmål ved fremgangsmåten.

Helt nye signaler

Siden da har vi hatt dialog med SV, departementet og andre partiene på Stortinget. Vi har gjennom denne dialogen ikke oppfattet at en politisk har ønsket å sette opp mange enkeltordninger via små og separate kunstnerallianser. Det vil være både fordyrende, splittende og kompliserende.

Nå oppfatter vi helt nye og andre signaler om at det skal komme egne ordninger for alle grupper og undergrupper innen kunstfeltet. Dersom dette er tilfelle, må vi foreslå en egen komponist- og låtskriverallianse for den skapende delen av kulturfeltet.

Stipender er ikke en optimal løsning

SV og Lie argumenterer også med at kunstnerstipender ville være en tilfredsstillende løsning for komponistene, og at komponistene bør være fornøyde med flere slike selv om allianseordningen som er utredet godt kunne inkludert komponister.

Stipender er viktige for komponister, slik de er for musikere. Men kunstnerstipendene styres gjennom rammebevilgninger, ikke politisk, så Lie og SV har ingen mulighet til å kunne prioritere oss særskilt på dette området. I en periode på ca. 10 år, fram til 2021, ble det heller ikke bevilget en eneste ny stipendhjemmel til komponister. Alle kunstnergruppene har behov, og om man gir enkelte kunstnergrupper spesialordninger, slik SV nå gjør og argumenterer for, men henviser andre til fellesordninger som stipend der også de som har fått spesialordninger har tilgang, så bidrar man til å sette grupper opp imot hverandre.

Det SV sier i sitt svar bekrefter dessverre at de enten ikke har lyttet til oss eller at de ikke kjenner musikkfeltet godt nok. Basert på disse feilslutningene virker det også som om de er villige til å drive gjennom en politikk som helt unødvendig splitter musikkfeltet mellom de skapende og utøvende kunstnere – to grupper som er gjensidig avhengige av hverandre, og som begge har svake økonomiske rammevilkår.

Nok en gang ber vi SV revurdere sitt standpunkt å gå dypere inn i saksgrunnlaget for å få til en ordning som omfatter hele feltet.

Om vi ikke når inn til SV vil vi oppfordre de politiske partiene på Stortinget til å rette opp situasjonen og samtidig be departementet følge situasjonen nøye.