Tabuprisen 2022 til Blå-grunnlegger Martin Eia-Revheim

Kulturprofilen Martin Eia-Revheim får tabuprisen 2022 for sin skildring i boka «Å sette sammen bitene» av oppveksten med en alkoholisert og voldelig far.

– Jeg er glad og stolt over at min historie har nådd ut, og at den kan være til hjelp for andre som er fastlåst i vanskelige situasjoner eller baler med konsekvensene av umenneskelige oppvekstbetingelser, sier Martin Eia-Revheim (49) etter å ha blitt tildelt årets tabupris.

Eia-Revheim grunnla Jazzklubben Blå i Oslo i 1998 og har hatt en rekke roller i norsk kulturliv – fra leder for Kongsberg Jazzfestival til orkestersjef i Kringkastingsorkesteret. Han er i dag ansatt i Sparebankstiftelsen DNB som hussjef for Sentralen, et kulturhus i Oslo sentrum som åpnet i 2016.

Rådet for psykisk helse, som deler ut prisen årlig, begrunner tildelingen blant annet med at «den selvbiografiske oppveksthistorien om å vokse opp med en voldelig og alkoholisert far gir et sterkt innblikk i hvordan effektene av vold og omsorgssvikt former barndommen og er med deg videre i livet».

Vedvarende psykisk strev

Fragmenter fra omsorgssvikten er fortsatt med ham, og jakten på forsoning vedvarer. Hans ønske er å ta eierskap til historien – arven etter faren – og fri seg fra traumenes grep, heter det i pressemeldingen om tildelingen.

– Eia-Revheims muntlige og innovative formspråk beskriver et stadig tiltakende slit som ender i selvmordsforsøk, innleggelser og vedvarende psykisk strev. Vi tror at dette litteraturbidraget vil stå seg over tid og bidra til mer kunnskap om hvordan vi bærer med oss vold og omsorgssvikt gjennom et helt liv, og på hvilken måte det kan påvirke vår psykiske og fysiske helse, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Gjennomsnittlig ett av 20 barn i Norge blir mishandlet, mens rundt én av fem har opplevd vold fra foreldrene sine minst én gang, og over halvparten av dem har aldri fortalt det til noen, ifølge Rådet for psykisk helse.

Risiko for avvisning

Boka «Å sette sammen bitene», som har undertittelen «Min historie om vold, skam og reparasjon», kom ut i år.

– Et av poengene mine med å skrive denne boken var å søke aksept. Symptomer materialiserer seg ulikt i voksenlivet og kan bety at man tar ut følelser i merkelige detaljer og takler ting på ulikt vis, sier forfatteren.

Han håper boka kan bidra til at flere skjønner konsekvensene av en knust barndom der og da og videre i livet.

– For meg lever min historie videre og viser seg som en uro og et jag som gir seg uttrykk i andre ting. Voksne menn er underrepresentert i åpenhet og overrepresentert innenfor selvmord og rus. Det er ikke gitt at man skal være åpen, for det vil alltid innebære risiko for avvisning og mangel på kontroll, og vi skal beskytte retten til å ikke dele, sier Eia-Revheim.