Dette teaterkompaniet fremfører kjente stykker i et populært dataspill
– En del av utfordringen er at det er vanskelig å vise hvem som prater, sier teatersjefen.
Digitale opptredener som dette fikk en stor oppsving da koronaen traff, og byr på andre muligheter (og begrensninger) enn de fysiske. Hva skjer når den levende scenekunsten finner veien inn i et dataspill som på ingen måte er bygget for det formålet?
– Under pandemien var dette en mulighet til å drive med en form for teater, selv om det ikke var på den tradisjonelle måten.
Regissør Jonathan «Bramadew» Thomas fant veien hit via en bachelor i teater og en kjærlighet for Fallout-serien som hadde vært med ham siden oppveksten. Da han oppdaget at de to kunne kombineres var han henrykt.
– Og så er dette kanskje noe folk vil prate om når alle oss er døde. Det er jo ikke noen andre som driver med dette.
Til vanlig er Jonathan kompaniets inspisient, men har påtatt seg regien for dette stykket. Kompaniet befinner seg i et interessant krysningspunkt mellom tradisjon og nybrottsarbeid – klassiske stykker med hundrevis av år på baken, fremført innenfor helt nye rammer.
Postapokalyptisk Alice
Fallout er en populær postapokalyptisk rollespillserie som startet i 1997 og som snart blir tv-serie på Amazon Prime. Spillene foregår i en gjenkjennelig variant av USA, men med sin egen alternative tidslinje som skiller lag med vår egen rundt andre verdenskrig.
Stilen er retrofuturistisk à la science fiction fra 50- og 60-tallet, den typen samfunn hvor husroboten hjelper mor med å bake eplepai til hele kjernefamilien. Idyllen brytes imidlertid av en stor atomvåpenutveksling mellom Kina og USA.
Spillene finner sted lenge etterpå og tar for seg det merkelige samfunnet som har vokst frem fra ruinene. Her finnes både plyndrere og mutanter, men gravalvoret i fortellinger som The Last of Us er byttet ut med satirisk brodd og popkulturelle referanser.
– Det er utrolig mye ved Alice i Eventyrland som passer godt inn i ubehaget og spenningene til Fallout-universet – det er allerede veldig absurd, sier grunnlegger og teatersjef North, som ønsker å bruke sitt spillnavn i denne artikkelen.
Han startet teateret i 2021 med en gruppe tilfeldige spillere han hadde møtt. Mens noen av dem har teaterbakgrunn eller jobber som skuespillere, er det for andre første møtet med noe som kan minne om scenekunst.
De har fremført alt fra Macbeth til egne sonett-festivaler både for andre spillere og seere på strømmetjenesten Twitch. Det har vakt nok oppsikt til at North senere i april er invitert av University of Liverpool til å tale under den akademiske konferansen All the World’s A Stage, som tar for seg engelsk litteratur fra mellom 1500- og 1700-tallet.
Foruten en oppsetning av En julefortelling er Lewis Carrolls drømmefabel første gang kompaniet beveger seg utenfor Shakespeare-rammene. De fleste av dem befinner seg i USA, mens North bor i Canada. All den tid de medvirkende ikke kan se hverandre fysisk byr det på nye utfordringer – spesielt når det kommer til timing.
– Når vi gjør Shakespeare er det skrevet på en måte som gir en tydelig rytme, mens dette er kjappere, med humor, nyanser og avbrytelser. Men det er det vi elsker med å være en digital teatertrupp – vi kan ta sjanser og prøve nye ting.
For denne forestillingen har de basert seg på Alice Gerstenbergs tilrettelegging for scenen fra 1915, som også inkluderer oppfølgeren Gjennom speilet. Kompaniets oppsetninger følger de opprinnelige tekstene tett, men endrer noen detaljer til å passe Fallout-universet bedre.
– Heller enn at Alice går gjennom speilet tvinges hun i stedet ut av hvelvet sitt når en gjeng plyndrere angriper, sier North.
– Og så er alle i teselskapet hekta på dop.
Fra snikskyttere til Shakespeare
Å bruke dataspill som fortellerverktøy er noe spillere har drevet med siden 90-tallet – et fenomen kalt machinima.
Dette ble popularisert da noen ivrige spillere av 1996-skytespillet Quake oppdaget at de kunne lagre repriser av kampene sine – inkludert tekstchatten – og dele dem med andre som små nedlastbare filer på nett. Det ledet til Diary of a Camper, en enkel kortfilm om soldater som blir drept i et bakholdsangrep av en camper – en utskjelt spillertype som legger seg på lur for å sanke enkle poeng.
Forsøkene i Quake og andre spill ble kjapt mer ambisiøse. For eksempel dannet komiserien Red vs. Blue (startet i 2003 og filmet i Halo-spillene) grunnlaget for mediehuset Rooster Teeth som i 2019 hadde over 400 ansatte.
Der machinima ofte er humoristisk, skildret Robin Burkinshaws blogg Alice & Kev i 2009 en hjemløs far og datter i det virtuelle dukkehuset The Sims 3. Gjennom å observere livene deres kunne Burkinshaw reflektere over både hjemløshet, mental helse og asfaltbarn.
I takt med at flere spiller over nett har spillskaperne gitt spillerne stadig nye måter å uttrykke seg, fra Minecraft-bygging til Fortnite-danser. Teatergruppen A Stage Reborn har satt opp Shakespeare i nettrollespillet Final Fantasy XIV i årevis nå, men har måttet nøye seg med å skrive dialogen i tekstchatten.
Null ansiktsmimikk
Skuespillerne i Fallout 76 får bruke stemmen, men støter likevel på begrensninger. Bethesda, selskapet bak spillserien, er kjent for store og levende spillverdener, befolket av spillfigurer hvis ansiktsmimikk får trestokker til å fremstå viltre i sammenligning.
– En del av utfordringen med teater i et dataspill er at det er vanskelig å vise hvem som prater, sier North.
– Da trenger vi kreative måter å framheve skuespillerne.
Siden verken fjes eller lepper beveger seg har skuespillerne for vane å snu seg mot publikum når det er deres tur til å snakke, samtidig som de andre skuespillerne snur seg mot den som snakker.
De kan også bruke forhåndsprogrammerte bevegelser – emotes, spillverdenens svar på emojis – eller huke seg opp og ned kjapt for å se oppspilte ut. Noe som er utfordrende når man samtidig skal huske replikkene sine. Som Jessica «GamerGrl» Dickey, stykkets Alice, sier:
– I det virkelige liv kan jeg ikke gå og tygge tyggegummi samtidig en gang, hehe! Men du blir flinkere etter hvert som du holder på.
Om spillfigurenes uttrykk er litt begrensede, er byggeverktøyene i spillet temmelig kraftige. Underveis i øvingen mangler et kostyme, så skuespilleren hamrer løs på en arbeidsbenk i noen sekunder for å lage det. Det er også mulig å bygge og dekorere alt fra små skur til digre villaer, så lenge man har giddet å samle inn materialene fra ødemarken.
Da ThorOdinsDottir hørte om teaterkompaniet hadde hun allerede forelsket seg i å bygge ting i spillet, så for å få innpass bygget hun en scene til dem på eget initiativ.
– Jeg sa «se på dette!» og bare eglet meg innpå dem. «Se alle disse kule tingene jeg kan bygge! Vær så snill, la meg bygge scener for dere!»
Omvisningen i bygget ble jobbintervjuet hennes og snart var hun i gang med å rigge opp nye teatre og scener for hver oppsetning.
Kreative spillersamfunn
Fallout 76 er den typen spill hvor fremmede kjapt kan bli venner. Ved lansering var det en konstant krise av programmeringsfeil og klager, men det har med årene blitt beryktet for de kreative og dedikerte spillersamfunnene det har fostret.
Der noen drar på actionfylte oppdrag sammen mens de snakker om løst og fast, ønsker andre å leve seg helt inn i rollen som overlevende i ødemarken. Det er ikke uhørt at en tilfeldig spiller eller kjempeskorpion forstyrrer en forestilling, så for å ikke bli for plaget bestiller North gjerne vakthold fra Fallout Five 0, et spillersamfunn som rollespiller som hjelpemannskap.
Men for teaterkompaniet er de tilfeldige møtene også noe av det vakreste med det de gjør.
– Vi er på en åpen server, så hvem som helst kan snuble over teateret vårt, sier North.
– Når en tilfeldig spiller setter seg ned og føler at de har havnet på et spesielt sted, at de er på et teater, det tror jeg er magisk for dem.
____________________________
Denne artikkelen er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt Ord.