TEST: Digitale kirkeorgler til øving

Hvordan fungerer digitale orgler til øving – og eventuelt som et rimeligere alternativ for mindre forsamlingslokaler? Vi lot frilansmusiker og organist i Holmenkollen kapell, Petter Amundsen, teste et knippe digitale orgler. Alle har to manualer og basspedaler, slik at de best mulig reflekterer en virkelig spillesituasjon.

Roland

Roland C-380 er utviklet sammen med amerikanske Rodgers, som Roland kjøpte opp for noen år siden.

– Ved første lytt, har dette har en fin og bred klang, sier Amundsen.

– Det er god fysisk romlighet mellom manualene, og spillekonsollen er fin. Min erfaring fra andre kapeller er at pedalkontaktene er ustabile på Roland-orglene, men dette er konstruert annerledes, med forseglede magnetkontakter av god, gammel type.

Samples

Hele digitalprinsippet er basert på lydsamples og kvaliteten på, og miksingen av, disse er avgjørende. Alle orglene vi testet har gode samples, men man kan fortsatt høre forskjeller.

– Hodetelefoner avslører ofte svakhetene i samplene bedre, og dette er intet unntak. Jeg hører en viss pitche-effekt her og lyden av luft som treffer pipa rett før tonen starter, virker litt digital og «larger than life» i hodetelefon. C/Ciss fordeling (hvordan tonene er fordelt mellom høyre/venstre side) blir for stor for lyttekomforten. Instrumentet låter bedre og mer avslappet på høyttaler.

Roland er den eneste modellen med løse satellitthøyttalere for veggmontering.

Manualer

Orgelet leveres selvfølgelig med standardregistre og hvert register har undermenyer som er enkle å manøvrere i. I tillegg leveres det med romsimuleringer som kan slås på og av etter eget ønske.

– Instrumentet er presist og godt å spille på og jeg er overrasket over hvor faste og gode pedalene er. Det er lett å spille skalaer. Dette er et fleksibelt instrument, og jeg kunne godt hatt dette i stua.

Orgelet leveres med hodetelefonutgang, linjeutgang og MIDI. Orgeltangentene er i utgangspunktet ikke hastighetssensitive, men hvis man kobler til MIDI vil modellen vi testet være dette.

Viscount

Italienske Viscount Vivace 40 er det rimeligste instrumentet.

– Første inntrykk av de helt flate pedalene er at de er litt dvaske, rett og slett motstandløse. Jeg ser at dette kan justeres, hvilket er fint. Tangentene er meget gode. De gir litt kirkeorgelfølelse og er de beste tangentene i testen. Jeg merker de har den rette motstanden, og det er akkurat det man vil ha når man øver, for det avslører svakhetene dine. De svarte tangentene er noe høyere og bredere enn på de andre og det gjør det også mer autentisk. Dypgangen er også større.

Lyd

– Lydmessig har denne en behagelig klang, og hvis du hører på enkelttoner, så er de imponerende med tanke på prisen. Men det er ensemblemiksingen som skiller her, og der er Allen uovertruffen av disse tre. Hodetelefonuttaket på Viscount er mykere mikset enn Rolands, fordi C/Ciss-sidene ikke er 100 prosent adskilt, men Rolands satellitter er bedre enn Viscounts innebygde høyttalere.

Hvis jeg skulle anbefale et instrument for øving, så må det bli Viscount, rett og slett fordi det er rimelig, lite, og mer krevende å spille på, konkluderer Amundsen.

Viscount leveres med linjeutgang, hodetelefonutgang og MIDI.

Allen

Allen orgler har i en årrekke vært et kjent merke for alle som spiller digitalorgler. Vi skulle egentlig testet deres modell L10, men denne var ikke lagervare, og vi spilte på en L321.

Dette er en vesentlig dyrere modell enn L10, men den digitale innmaten, manualene og høyttalersystemene er det samme.

L321 har eksempelvis crescendopedal, tre manualer og register for 32-fots pipe som ikke L10 har, men det er lett å se bort i fra. Allen er testens definitivt dyreste orgel.

Eksklusivt

– Dette er deilig! Instrumentet er gjennomsolid og man får Mercedes-følelse her. Ensemblet er bedre enn på Roland. Jeg kjenner Allen godt, for det står en gammel modell i Holmenkollen kapell, men jeg ser det har skjedd en utvikling, sier Amundsen.

Amundsen henter noter fra ryggsekken og spiller mektige Bach-fuger.

– Men dette er for de rike. Det er dyrt! Det er stort! Kostnaden ved innkjøp er det store problemet, så jeg vil nok tro at dette er mer egnet for forsamlinger. Dette instrumentet vil kunne fungere som konsertinstrument i et mindre lokale. Også på dette hører man digitale artefakter, men de er ikke så påtrengende. Miksingen av de enkelte «pipene» er bedre, men enkeltsampler virker ikke så ekte som på Roland. Men helheten i lydbildet og trøkket er helt annerledes.

Mye og lite

I motsetning til Roland, må man her spesialbestille MIDI, hodetelefonutganger og linjeutganger, mot tillegg i prisen. Orglet leveres med en såkalt Quad-suite. Det vil si at man har tilgang på fire klassiske pipeorgeltyper bare ved et tastetrykk: Klassisk amerikansk, engelsk katedral, Cavaillé Coll (fransk romantikk) og amerikanske Schlicker som har en mer nordeuropeisk, klassisk klangvalør. En praktisk sveiv gjør krakken enkel å justere høyde på. Også her er det romsimuleringer inkludert i mykvaren.

Konklusjon

Alle modellene vi har testet har gode kvaliteter. Allen er nok de som lager det beste orgelet, men det er også i særklasse det dyreste. På grunn av tangentenes autentiske kvalitet, gikk Viscount av med seieren som den beste øvingsmodellen, men for de som ønsker seg et mer lettspilt instrument, vil Roland være et godt alternativ. Det finnes flere produsenter på digitalorgel, men vi har valgt å fokusere på de som er relevante for det norske markedet. På grunn av tilgjengelighet og lagervarestatus, var det to aktuelle modeller som vi ikke fikk tilgang på. Det er Ahlborn Praeludium fra Morgan Instrument og Johannus 250 fra kirkeorgel.no. Dessuten fører Henrik Eide AS i Bergen Content orgler, men ingen som var på lager, oppfylte kravene om to manualer og basspedaler. Roland har også en C-330 modell. Rodgers lager egne modeller, men disse lages kun på spesifikasjon.