I 2010 testet vi to segmenter av nærfeltsmonitorer, 10 000- og 20 000-kronersklassen. På dette området skjer det mye, og det kryr av modeller. I år har vi derfor valgt å følge opp 10 000-kronerssegmentet. Vi ser på det som det mest relevante kostnadsnivået for hjemmestudioer. Dessuten er forskjellene i det dyrere segmentet mer subtile og i høyere grad gjenstand for subjektive preferanser. Vi har også gjort et utvalg blant de mest relevante modellene – og samtidig tatt med en utfordrer.

Ny, gammel

Fra forrige testrunde tok vi med oss keyboardist og produsent Jon-Willy Ryd-ningen, mens ny av året er hans like aktive trommeslagerbror, Eirik-André Rydningen. Begge har bred studio- og produsenterfaring og mange meninger om nærfeltsmonitorer. Vi har begrenset omfanget til å omfatte modeller med 6 tommers basshøyttaler og tweeter (diskantelement). Lyttekilden er CD (altså fulle WAV-filer) spilt på iMac, gjennom en Benchmark DAC2 for bedre lydgjengivelse. Vi har også muligheten til å veksle mellom to høyttalerpar ad gangen. Denne muligheten utnytter vi når vi begynner testen med å koble opp Dynadio BM5A og JBL LSR4326P.

Dansk og amerikansk

– Det er veldig forskjell på disse to. Jeg får nesten litt sjokk når jeg bytter, sier Jon-Willy.

– Enig. Det er mer bassrespons i Dynaudio. JBL er litt trangere. Dessuten er det lettere å få tak i vokalen på Dynaudio, sier Eirik-André.

– Det samme gjelder ambiensen på innspillingen, sier Jon-Willy. En av arti-stene vi hører på er Chesney Hawkes’ siste skive, som brødrene både har produsert og spiller på.

– Jeg kjenner igjen miksen min bedre på Dynaudio, samtidig som rommet rundt perkusjonen oppleves tørrere på JBL.

– JBL er nok mer rettet mot rock, sier Eirik-André og bytter til Foo Fighters. JBL føles umiddelbart mer på hjemmebane. Hva skjer når vi setter på et klassisk pianostykke?

– Det er ingen av disse monitorene som er dårlige, men jeg får mer kontakt med rommet når jeg hører pianomusikk av Arnold Schönberg på Dynaudio, sier Jon-Willy.

– Og det er bedre stereo-separasjon og en god 3D-følelse av lyden.

Det er på sin plass å opplyse at JBL er den modellen i testen som er rikest utstyrt med romkorreksjonsmulighet-er, samt en rekke andre tilkoblinger og oppsett. Siden vi valgte å teste dem som rene høyttalere, dykket vi ikke ned i den materien. Dette vil kunne være en svært viktig variabel for deg som ønsker å se nærmere på noen av modellene.

Paradisisk

Vi rigger opp Eve SC 207. I forrige test vant Adam A7 10 000-kronerssegmentet og Eve er dannet av utbrytere fra dette firmaet. Følgelig er det visse likheter mellom disse, ikke minst ribbon-diskanten.

– Det er mye mindre forskjell i frekvensgang mellom Eve og Dynaudio. Eve er attraktive selv om jeg nok holder en knapp på Dynaudio, sier Eirik-André.

Vi lytter vekselvis til Hawkes og Norah Jones.

– Jeg liker godt bassen i Dynaudio. På disse kan du mikse uten sub, og med tanke på prisen er det veldig bra. Begge er nærmere «virkeligheten» enn JBL og er godt egnet til å identifisere sibilanter, det vil si S-er og T’er i vokalen som ofte stikker seg ut i miks. Eve er ganske morsomme. Det spruter av dem og de er heller ikke snaue på bassen, sier Jon-Willy.

Meanwhile, back in the jungle…

Rett fra importørs lager fikk vi et par nykommere, nemlig Monkey Banana Turbo 6. Det er tysk design, montert i Kina og et nytt bekjentskap.

– Frisk farge, sier Eirik-André om de knallrøde (de kommer i flere farger) monitorene og setter på Foo Fighters.

– De har tydelige transienter, for skarpen stikker seg ut i lydbildet.

– Dynaudios frekvensgang er veldig korrekt, så langt testens beste, men siden Monkey Banana er testens rimeligste, har jeg lyst til å gjøre et lite eksperiment som er litt forbudt i testsammenheng, sier Jon-Willy.

Bak på monitoren er det en liten EQ og han senker diskanten med en desibel og hever bassen tilsvarende.

– Det hjalp. Nå stikker ikke perken seg like mye ut. De er slettes ikke dårlige og stereoseparasjonen er god.

– Dynaudio er fortsatt favoritt, men Monkey Banana kunne ha funket med disse små justeringene. Man må venne seg til høyttalere. Man må rett og slett vite hvordan de spiller, sier Eirik-André.

– Dette er mye høyttaler for pengene, sier Jon-Willy.

Vi får oss en overraskelse da vi pakker opp testens siste par ut. Det er franske Focal CMS 65, og det viser seg at tweeteren på den ene er blitt ødelagt i transport. Vi rigger om, slik at vi kan sammenligne de andre mot den ene Focal monitoren i mono, men det blir selvfølgelig svært urettferdig og velger å stå over.

– Generelt kan vi si at det viktigste med en studiomonitor er å høre hva som foregår. Det må ikke nødvendigvis låte pent, for «pent» kan bety farging av lyd, men du må være komfortabel med hvordan de låter. Du skal tross alt jobbe med dem i mange timer i strekk, sier Eirik-André.

– For meg er det viktig med god stereoseparasjon og at musikken oppleves tredimensjonal. Dessuten må rommet, ambiensen i musikken, oppleves naturlig. Noen monitorer er slik at all pianomusikk låter samplet og det er ikke bra.

Dessuten…

Genelec 8030A og KRK VXT 6 er relevante modeller for testen, men disse ble testet ved forrige runde og modellene har ikke gjennomgått større revisjoner siden da. Her finner du omtalen fra 2010.