To ensomme mennesker med stor musikalsk intimitet
«De snakket ikke sammen om veldig mye annet enn musikken». Forfatter Torkil Baden belyser Nina Griegs virke og hennes rolle i ektemannens komposisjoner.
– Hvorfor ville han ikke det?
– Vi har ingen konkrete uttalelser fra ham om det, men vi vet at operascenen ikke var hans største interessefelt. Dette er også fra tiden da Ibsen ga ut Et dukkehjem, så det reflekterer nok tidsånden i stor grad. Den aksepterte ikke alltid at hustruer hadde selvstendig karriere.
– Hva mener du er det mest interessante ved hennes person?
– Hennes lojalitet fremstår som et viktig karaktertrekk. Hun hadde jo en enorm forståelse for sin manns tonespråk. Man kan si hun var en muse, en rådgiver. Men han stolte også på hennes synspunkter. På mange måter kan man si at de var like mye kollegaer som ektefolk.
– Fikk du et endret perspektiv på Nina Grieg etter at du skrev biografien?
– Før jeg skrev den var hun for meg noe anonym. Hun var mest kjent for at hun sang hans sanger og ikke mye utover det. Men det var en del konflikter i ekteskapet som vi ikke kjente så godt til.
– Det var for eksempel perioder hvor Edvard var mer interessert i andre kvinner enn henne. Da fremstår hun som ulykkelig i perioder, men er samtidig en trofast og lojal ektefelle.
– Hun levde mye lenger enn han. Kan du si noe om livet hennes etter Edvards død?
– Hun flyttet til København. En klassisk sanger har jo, som kjent, begrenset kapasitet jo eldre man blir, men hun fortsatte å synge. Etter hvert fungerte hun også som rådgiver når det gjaldt fremførelsen av Edvards musikk. Hun videreførte hans arv, kan man si.
– Du sa at hennes innflytelse førte til at han trolig skrev mer sanger. Er det andre områder man merker hennes innflytelse på musikken?
– Kanskje ikke direkte i musikken, men man merker innflytelsen i andre sammenhenger. De hadde en stor omgangskrets hvor de for eksempel møtte Brahms og Tsjajkovskij, de reiste meget, etc. Her var hun nok en menneskelig støtte og var viktig sosialt. Det er ikke sikkert at han ville fått like mye kontakt med datidens komponister hvis det ikke hadde vært for at de reiste rundt som et par.
– Hvem var de to som ektepar?
– Opplysninger vi har tyder på at de ikke snakket sammen om veldig mye annet enn musikken. Deres felles ståsted var musikken. Han komponerte alene, øvde alene. Hun var mye alene på sin kant. Man kan si at de på mange måter var to ensomme mennesker. Men hun sa at hun hadde «musikken hans inni seg». De hadde en musikalsk intimitet som var sterk.
