Tommy Kristiansen er en av Norges mest brukte gitarister. De nye tiltakene sendte ham rett hjem igjen.

Kontekst vil de neste ukene vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.

– Dere var midt i Kurt Nilsens juleturné også smalt det igjen. Hvordan går det?

– Det er sinnssykt kjipt. Nok en gang samme greia. Det er svært demotiverende å ikke få gjøre jobben sin. I 12 år har vi gjort denne turneen og bygd stein på stein. Samme folka, samme crew. Bare fine folk! Det er veldig trist.

– Hvordan påvirker de siste smitteverntiltakene ditt arbeid?

– Vi er totalt avstengt fra å gjøre jobben. Og særlig vi som spiller i de store salene for mange publikummere. Det er umulig å følge smittevernreglene uten å redusere antall solgte billetter og ordne i kohorter osv. Det er lockdown i praksis, selv om ting er åpne. Det skaper usikkerhet og redsel hos publikum. Vi savner en god kompensasjonsordning.

Hvorfor ikke ta i bruk koronapass, spør Kristiansen.

– Nå har det vært pandemi i snart to år. Hvorfor har ikke politikerne satt seg ned og laget en skikkelig ordning til å ha i beredskap? Jeg skjønner ikke det. Nå må man omstille seg fra den ene pressekonferansen til den neste. Det er veldig klønete.

– Hvordan vil du beskrive en normal arbeidsdag?

– Jeg har i alle år valgt å prioritere å være på turné. Da begynner dagen gjerne med et reisestrekk, eller hvis du er på samme sted flere ganger; ha en rolig formiddag. Det er gjerne lydprøve kl. tre, middag kl. fire, første spilling rundt halv syv-syv, neste spilling ved nitiden.

– På Kurts juleturné er vi så heldige å verdens beste turnéleder, Svein Egil Hernes. Han er både mor og far for alle. Han vet hvor alt er: backstage, brødskiver, drikke, hvor vi spiser middag, hvor bussen er. I tillegg er det et helproft management, så alt går på skinner som regel. Det er vi musikerne svært takknemlig for.

Fra pandemien traff har dagene hans derimot vært ganske annerledes. Kristiansen har jobbet som gitarist for flere av landets popartister.

 – Jeg har hjemmestudio og da begynner dagen med en dusj, frokost og kaffe, deretter setter man seg ned og spiller det man skal spille. Viktig å ha et godt lydkort, kan du si.

Et godt hjemmestudio har vist seg å være gull verdt for en del musikere i løpet av pandemien.

– Hva betyr avlysningene økonomisk?

– Det er krise om det ikke kommer en skikkelig plan på bordet ganske kvikt. Man blir ganske motløs fordi en ting er selve turneen, men dette kommer i tillegg til et år hvor mange har spurt om du kan stille opp for lavere hyrer på grunn av pandemi.

– Nå hadde vi sjansen til å få tjent litt penger. Og det er ikke bare snakk om meg, men hele mannskapet. En ting er artisten på plakatbildet, men bak denne står det folk som brenner for det de gjør. Vi elsker jobben vår!

– Hvordan skiller denne gangen seg fra tidligere runder med restriksjoner og nedstengning?

– Da første runden kom, så skjønte alle at vi måtte ta en for laget og man snudde seg rundt for å finne løsninger. Vi som jobber med kultur, er innmari flinke til det. Vi snur oss rundt fort. Men nå tror jeg mange føler at vi nok en gang må ta en stor del av støyten.

– Selvsagt forstår vi hvorfor det skjer og alle har den største sympati med et sterkt presset helsevesen, men jeg mener det kunne vært gjort en bedre jobb denne gangen enn å bare snu bunken og gjenta de samme grepene, nemlig stenge ned kulturen nok en gang.

– Har det vært noe på plussiden under koronaen?

– Absolutt. Vi musikere jobber og reiser hele tiden. Dette toget som aldri stopper, kan ha enkelte negative utslag. Nå fikk jeg landet litt og det var deilig. Jeg fikk til og med vært lenge på hytta med kjæresten. Det har og blitt en del mer øving og jeg har tatt meg tid til å utvikle en annen side av meg selv, nemlig som fotograf.