Tora Dahle Aagård: Du er så redd for å miste alt at når du får litt, så er det mer enn nok
Sangeren, bluesgitaristen og bandleder i TORA har hatt sitt beste år. Til det sa bråstopp.
Kontekst vil de neste ukene vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.
Forrige søndag spilte Tora Dahle Aagård sin foreløpige siste konsert i Stavanger. Bandet TORA har denne førjulsvinteren turnert med Adam Douglas. Stavangerkonserten var en todelt affære, med 450 gjester per show. Opprinnelig skulle det vært ett sett, men på grunn av restriksjonene som gjaldt på det tidspunkt var på 200×3 kohorter ble oppdelingen slik.
– Vi gjorde det beste ut av at vi var utsolgt, med 1400 solgte billetter, sier Aagård
– Hvordan er det å spille under slike forhold?
– Sånn som situasjonen er nå, er jeg bare ufattelig glad for å få stå på scenen, og å være på tur. Resten har ingen betydning. Du er så redd for å miste alt at når du får litt, så er det mer enn nok.
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg nå?
– Siden mai har det vært konserter hver helg. Masse, masse reising. Tida har gått fort og det har vært helt fantastisk. Dette har vært livet mitt det siste halvåret. Desember skulle bli like travel, men det skjer jo ikke nå …
Brukte nettet for alt det er verdt
Dette er for øvrig vesentlig mer reising for TORA enn hva som var tilfellet før mars 2020.
– Jeg brukte tiden i lockdown veldig aktivt på alle mulige plattformer. Jeg benyttet meg av alle strømmemuligheter jeg fikk. Sånn at når det åpnet var folk klar for at jeg skulle komme på scenen. Tror jeg.
– Jeg visste at jeg allerede hadde et stort publikum på Instagram, for eksempel. Nedstengningen ga meg tid til å lage innhold og legge det ut. Jeg ble litt oppslukt i det, for å dekke over at jeg ikke hadde noen jobb. Og så lønnet det seg veldig, i tillegg til at vi ga ut plate. Som jo også gjorde seg.
En turnéhelg betyr for øvrig reising. Hun beskriver det som flyplass, fly, innsjekk, utsjekk, lydsjekk, hotell, i en gjentagende runddans.
– Du er hjemme et par dager, treffer kjente og kjære, og så drar du igjen. Du må bare huske å vaske trusene, hehe. Og så går det greit.
– Rekker du lage ny musikk også, eller bare spiller du?
– Jeg lager musikk når jeg er hjemme. Jeg sover ikke, så jeg lager musikk på nettene. Jeg bruker all tiden min på å lage musikk, fordi jeg synes det er gøy.
– Ordet fritid er noe vi ikke er så veldig glad i. Og jeg sier vi, fordi dette gjelder mange flere enn meg.
Verste tidspunkt
– Hvordan har de siste to årene vært for deg økonomisk?
– For min del har det kanskje vært mine beste år. Men så skal det sies at jeg ikke hadde så veldig gode år før det. Så jeg har ikke benyttet meg av noen ordninger. Men det jeg skal gjøre nå.
– Skiller denne nedstengningen seg fra rundene tidligere?
– Ja. Denne her kom midt oppi en stor turné, som jeg er veldig glad for å få lov til å være med på. Desember er jo sesongen musikere tjener penger på, og det skulle det være for min del også. Nedstengninga traff på så jævlig dårlig tidspunkt. Jeg er på veien, på turné når det smeller. Og du vet liksom ingen ting.
– Sist gang det smalt var jeg student. Så det er to forskjellige verdener, nå og da.
– Hvordan håndterer du det?
– Skal jeg være helt ærlig: Det blir veldig, veldig tøft mentalt. Du mister alt du gjør, og det er veldig vanskelig å klare tenke positivt nok en runde. Det skal selvfølgelig gå bra. Men det er jævlig tøft.
Verdens beste
– Hvordan ser du på fremtidsutsiktene for jobben din?
– Jeg er positiv jeg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde på med det jeg gjør. Vi har verdens bransje, med verdens fineste folk. Vi holder sammen uansett. Vi kjemper kampen, og jeg er med på det!