Tove Bøygård: For å kunne skrive trenger jeg å være der ute i verden og hente impulser

Kontekst vil de neste ukene vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.

Sanger og låtskriver Tove Bøygård var blant dem som spilte konserter helt frem til jul. Senest siste førjulsuke gjestet hun Ål i Hallingdal. Men hvordan har det vært å reise rundt slik nå?

– Publikum, de få som får komme, setter veldig pris på konsertene, og mange forteller at de gruer seg for en ny periode med nedstengning. Flere stiller seg også undrende til at det på kjøpesenter kan være flere tusen mennesker mens det på konserter er strenge begrensninger, og som for mange konserter betyr at de må avlyses. Arrangørene tar smittevern på rammeste alvor, og det var strenge regimer på begge konsertene jeg har holdt den siste uken, og både vi som opptrer og publikum føler oss veldig trygge og ivaretatt, sier Bøygård.

Egentlig skulle Bøygård startet det nye året med en ukes på låtskrivercamp. Den er avlyst. Planen er så konsertpause frem til og med februar før hun i mars skal reise på en tre ukers turné  i barneskoler i Rogaland, i regi Den kulturelle skolesekken. Hun håper virkelig at den kommer til å gå som planlagt.

Hvordan vil du beskrive en vanlig arbeidsdag? Før og nå? 

– Jeg er vant til å spille veldig mye. Før korona har jeg hatt et gjennomsnitt på mellom 100 og 150 spilleoppdrag i året, og de to siste årene har vært dramatisk annerledes. Mange av mine oppdrag er å være kulturinnslag på konferanser og seminarer. Siden jeg skreddersyr program for hvert oppdrag går vanligvis mye av min tid til nettopp å sette meg inn i og forberede disse.

– Det er oppdragene og konsertene som rammer inn arbeidet, som gir meg en struktur med deadlines og en følelse av å være i en «drive» og alltid på vei til noe. De siste to årene er det som om to av veggene i dette huset er blitt borte.

Heldigvis, som hun sier, er hun også aktiv i organisasjonslivet. Bøygård sitter i styrene til TONO, Fond for Lyd og Bilde og Norsk Viseforum.

– Det er et arbeid som gir mye, og som representerer den ene veggen som står. Den andre er låtskrivingen. Denne korona-tiden har selvsagt gitt meg mer tid til å skrive, og jeg gav ut et nytt album tidligere i år. Men for å kunne skrive trenger jeg å være der ute i verden og hente impulser. Disse fire veggene er avhengig av hverandre. De to veggene konserter og oppdrag representerer helt klart mer enn 50 prosent av mitt virke, både i tid, økonomi og struktur.

Hva betyr tiltakene økonomisk, for deg personlig? Og for øvrig?  

– Tiltakene er helt klart et være eller ikke for meg som både opphaver og utøver. Den enkeltordningen som har betydd mest – som har vært tryggheten i denne tiden – er ordningen for selvstendige gjennom NAV. Så er jeg veldig glad for at vi fikk til en kompensasjonsordning for opphavere via TONO. Jeg vil også trekke fram stimuleringsordningen for konserter som helt avgjørende for at vi i det hele tatt kunne holde konserter i tiden med store publikumsbegrensninger.

– Og så er jeg sterk tilhenger av å gi ekstra korona-midler til de eksisterende ordningene, som Fond for Lyd og Bilde. Jeg synes også det er viktig å huske på hvor heldige vi er som bor i et land med økonomisk muskler til å hjelpe oss i denne tida. Mange av våre kollegaer ute i verden har det langt tøffere økonomisk.

Skiller denne gangen seg fra tidligere runder med tiltak? 

– Det er en slitasje i bransjen nå både økonomisk og menneskelig som gjør at jeg føler at den perioden vi nå går inn i på mange måter er enda tyngre enn de vi har hatt. Vi var endelig på vei igjen.

– Mange har planlagt og programmert for hele neste år, og så er vi atter en gang satt i en total uvisshet om hvordan vi skal forholde oss framover. Ingen vet hva vi kan forvente. Men samtidig har vi snart to års erfaring å høste fra, og det bør jo få en positiv uttelling i hvordan de ulike tiltakene nå rigges videre.

Hvordan holder du på motivasjonen? 

– Det at jeg fikk gitt ut ny plate og fikk gjennomført en turnè, dog nedskalert, i år har selvsagt vært helt avgjørende for motivasjonen. Selv om jeg har spilt veldig lite i forhold til normalen, så har dette årets møter med publikum gitt meg enormt mye. Denne tiden har lært meg å sette pris på yrket mitt på en ny måte. Jeg tenker på hvor utrolig heldig jeg er som får muligheten til å spille for folk.

– Jeg nekter å gi opp håpet om at vi skal tilbake til tider uten restriksjoner, tider der folk atter vil strømme til konsertlokalene, tider der oppdragsgivere setter kultur øverst på programmet igjen. Og så mener jeg at det er sunt å engasjere seg. Jeg har alltid fått mye igjen for å ta verv og jobbe organisatorisk og politisk. Denne tiden har det blitt tydeliggjort og vært enda viktigere, og mer givende.

Har det også være noe som har endt opp på plussiden? 

– Ja, nettopp det jeg nevner her om å sette enda større pris på yrket både som opphaver, utøvende og organisasjonsmenneske. Jeg tenker også at denne tiden har skapt et større samhold i bransjen, og flere, både politikere og andre, har lært mer om hvordan det er å leve som musiker her i landet.

Hvordan ser du på fremtidsutsiktene for jobben din? 

– Jeg nekter å være pessimist! Folk trenger musikk og konserter! Vi skal overvinne korona, og vi skal ut å spille igjen. Vi må holde sammen, hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre, for vi skal komme oss gjennom denne kneika i lag!