Tut og kjør i musikkbransjens største «lille» selskap
Kjøper bygård, satser i USA, trekker tilbake rabatt for frivilligheten, får det ikke helt som de vil – enda.
Jaggu har det ikke fortsatt å ståke rundt Tono.
Tirsdag forrige uke svarte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på et spørsmål fra Venstres Grunde Almeland om «Tonos prisøkning for det frivillige musikklivet på 40 % er i tråd med hensikten og ordlyden i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett».
Norsk musikkråd har vært i klammeri med Tono over lengre tid etter at partene ikke kom til enighet om ny rammeavtale. Og statsråden – som er statsråd for begge (og som påpeker dette i svaret sitt) – synes «det er synd at de ikke ble enige om en ny avtale».
Jeg håper virkelig at partene i denne saken finner frem til gode løsninger til det beste for alle involverte, skrev Jaffery og påpekte samtidig at Tono ikke har monopol på forvaltning av musikkrettigheter.
Morsomt – og helt riktig: man kan jo forvalte rettighetene selv!
Nei til forslag
Og apropos ta saken i egne hender: det gjorde de stemmeberettigede under Tonos årsmøte samme dag som ministeren kom med svaret.
Den hete poteten var dog noe annet enn hva statsråden måtte svare på: En ny fordelingsmodell, som ifølge Nopa-styreleder – og nå nyvalgt Tono-styreleder – Ole Henrik Antonsen var helt nødvendig for å følge både nevnte Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, samt regelverket til den globale rettighetsorganisasjonen Cisac – som Tono er en del av.
Detaljene i dette er både grumsete, tørt, og definitivt noe som burde ha vært kommunisert bedre om, noe Norsk Komponistforening også mente, og forslaget ble nedstemt.
«Endringene kommer uansett fordi lov om kollektiv forvaltning er som den er», skrev Antonsen bastant på sin Facebook-side i etterkant.
Men taler han alle (Nopa-) medlemmenes sak?
Forslaget om å åpne for ekstern Tono-styreleder, ble altså nedstemt. Til gjengjeld ble Mia Hallesby fra Musikkforleggerne, som fremmet forslaget, valgt til nestleder.
Fortjener rimelig betalt
Tono-optimismen var stor dagen før årsmøtet. Da lanserte organisasjonen en rapport som skulle vise at de slett ikke var «grådige», noe Kontekst løst refererte til i en kommentar forrige uke, og som kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen besvarte i et intervju med nettavisen Ballade (som for øvrig er eid av både Nopa, Norsk Komponistforening OG Musikkforleggerne):
«En litt for stor forenkling av hva saken egentlig handler om», sa Martinsen om Kontekst-kommentaren.
Rapportens hovedpoeng: konsertarrangørenes Tono-betaling til komponister og sangtekstforfattere utgjør kun 2,6 prosent av den totale norske konsertøkonomien.
I 2022 tilsvarte dette 110 millioner kroner, ifølge Kulturdirektoratets rapport «Kunst i tall», som gjengitt av rapportens pressemelding.
«Tonos medlemmer har rett til, og fortjener rimelig betalt. Vi håper og tror at den nye rapporten vil bidra positivt til forståelsen for Tono-medlemmenes situasjon i den norske konsertøkonomien», skrev Martinsen.
Musikkrådet: Økonomisk handelsverdi
I et debattinnlegg i Dagsavisen denne helgen, forklarte Tono igjen at de ønsker at sine medlemmer skal få «rimelig betalt».
182 kroner mer til opphaverne per konsert, er det Tono ønsker.
«Vi ser frem til å fortsette dialogen med Norsk musikkråd og håper vi kan komme frem til en avtale som alle parter kan akseptere», skrev de.
Vederlaget fra Norsk musikkråd til Tono var i 2023 for øvrig på 4.25 millioner kroner.
Musikkrådet ønsker naturligvis også å få til en avtale, men en hvor den økonomiske handelsverdien er bedre reflektert.
Merkevaren Tono
Når «lille 2,6 prosent-Tono» så ønsker positiv forståelse for sine medlemmer, er det fristende å trekke frem at Tono – selskapet, ikke medlemmene – er en av de mest synlige merkevarene i norsk musikkbransje.
De har en egen Spellemann-pris, de har Edvard-prisen, de er sponsorpartner for festivaler, og de er ikke fremmede for å skaffe medieomtale. Som eksempel, overskrifter fra et utvalg Tono-pressmeldinger fra det siste året:
• TONO omsatte for nesten 1 milliard kroner i 2023.
• TONO satser i USA.
• TONO har kjøpt Kongens Gate 12, skal bygge «Musikkens hus».
Og ikke minst den som kom torsdag forrige uke:
• Ny styreleder i musikkbransjens største selskap.
Når Tono nå «inviterer Norsk musikkråd tilbake til forhandlingsbordet», har de da kommet til konklusjonen at en (like) rabattert avtale både er til deres eget og NMR-medlemmenes beste, eller innser de at en slik konflikt skader merkevaren mer enn medlemmene?
Red.anm: Artikkelforfatteren har i et tidligere arbeidsforhold (2018) gjort kommunikasjonsarbeid for Tono, men har nå ingen bindinger til selskapet.
Kommentarer reflekterer skribentens egne synspunkter.
