Unge, ubemidlede mennesker, som vilde utdanne sig til musikere, hadde i regelen ingen anden utvei end at gå i «lære» i et saadant «stattpfeiferei» ⋆ Kontekst
Notis

Unge, ubemidlede mennesker, som vilde utdanne sig til musikere, hadde i regelen ingen anden utvei end at gå i «lære» i et saadant «stattpfeiferei».

Nyheter fra Norsk Musikerblad, juni 1924.

Musikerutdannelsen i Tyskland:

I Tyskland har man før i tiden lidt meget under det fra gammel tid av eksisterende «stattpfeifer» væsen. Unge, ubemidlede mennesker, som vilde utdanne sig til musikere, hadde i regelen ingen anden utvei end at gå i «lære» i et saadant «stattpfeiferei». Ofte, næsten som regel, blev det saa som saa med den musikalske undervisning, hovedsaken for «kapelmesteren», der hadde de unge mennesker i kost og logi, var at tjene flest mulig penge paa dem. Lærlingene blev sendt avsted til dans og underholdningsmusik saa snart de kunde holde paa instrumentet, saa det fik utseende av at de kunde spille. Og ellers maatte de hjælpe til med al husets gjerning, i mange tilfelder utføre landmandsarbeide. Tid og anledning til utdannelse til sit egentlige fag fik de sjelden.

(utdrag fra lengre artikkel)

I Heidelberg

er der i likhet med i fjor avholdt en nordisk musik-uke. Av norske kompositioner opførtes en violinsonate av Edv. Grieg, og Sverre Jordans «Norwegiana» for orkester, foruten at Sinding, Sigurd Lie, Arne Eggen og Alf Hurum var representert med mindre kompositioner. Blandt dirigenterne var Carl Nielsen, Kajanus og Kurt Atterberg.

«Harmoniens» præmiefond.

Den første utdeling av dette fond, som er skjænket av avdøde Fridtjof Sundt, har fundet sted. Præmien (6000 kr.) blev delt mellem to komponister. Sverre Jordan fik 3000 kr. for sit verk «Smeden» for kor og orkester, og Torolf Voss fik samme beløp for den symfoniske diktning «Fridtjof».
Juryen bestod av Johan Halvorsen, Leif Halvorsen og Harald Heide. I den bergenske presse har der været sterk diskussion om denne første utdeling.