Utdannede kirkemusikere forbigås – og for få tar kirkemusikk-utdanning

Det er de kirkelige fellesrådene rundt om i landet som er ansvarlige for å ansette kirkemusikere. KA påpeker at det mange steder er vanskelig å få tak i kvalifiserte søkere, og at dette derfor er de kirkelige arbeidsgivernes største utfordring.

Reel mangel på kirkemusikere

Til Kontekst sier Isachsen at utfordringene med å få kvalifiserte søkere kan være reell.

– Det er ikke mange nok utdannede kirkemusikere til å bekle de over 846 stillingene som kirkemusiker, sier Isachsen, som selv er utdannet kirkemusiker.

Isachsen påpeker at det har vært en nedgang i antall utdannede kirkemusikere de siste tyve årene. Søkertall oppgitt til Krohno viste for eksempel at det i 2020 var 65 søkere til kirkemusikk-relaterte emner ved Norges musikkhøgskole i 2020, og 40 søkere i 2021.

– Det er klart at når rekrutteringen synker så blir det ikke mange nok kvalifiserte søkere. Den norske kirke er derfor nødt til å ta inn ufaglærte, eller musikere med annen utdanning.

«Frem til 1960-tallet var en det en felles forståelse av hva en kirkemusiker skulle gjøre. Så kom Ten Sing-bevegelsen og populærmusikken inn i kirken».

Thor Henning Isachsen, CREO

– Men det trengs også i Den norske kirke en økt bevissthet om hva en kirkemusiker gjør, i tillegg til å spille orgel eller piano. Det er en stor arbeidsportefølje, understreker Isachsen.

En kirkemusiker skal være veileder for menighetsrådet i musikalske og liturgiske spørsmål, ha ettersyn med instrumenter, være korleder og pedagog. I tillegg kommer andre oppgaver, som blant annet arrangør.

– Frem til 1960-tallet var en det en felles forståelse av hva en kirkemusiker skulle gjøre. Så kom Ten Sing-bevegelsen og populærmusikken inn i kirken. Og i da er det omtrent like mange meninger om hva god kirkemusikk er som det er medlemmer i Kirken, sier Isachsen.

Kaller Creo museumsvoktere

Dette siste er også en henvisning til en ansettelse i Sandnes menighet. I saken, som er omtalt i Vårt Land, fremgår det at menigheten ansatte en sangpedagog som hadde erfaring fra menighetsarbeid, men ikke hadde en utdanning i tråd med utdanningsløpet som skisseres i den såkalte Tjenesteordningen for kantorer, som er vedtatt av Kirkemøtet.

– Min opplevelse er at Creo delvis oppfører seg som museumsvoktere, mens vi bygger menighet, sa kirkeverge Andreas Eidsaa Jr. til den kristne dagsavisen.

Isachsen rister på hodet av uttalelsen. Han frykter at Den norske kirke i økende grad vil si at de ikke lenger vil ha utdannede musikere.

– Det er et kunststykke å sette opp eldre orgelmusikk mot menighetsbygging, sier Isachsen.

– Denne store spredningen i preferert stil kommer det til å bli mer av. Det er dessverre noen arbeidsgivere som derfor sier at de ikke vil ha utdannende musikere. De vil ha en musiker som skaper entusiasme og samler folk. Altså kvantitet foran kvalitet. Det er hva jeg roper et varsku om i Vårt Land.

De kirkelige fellesrådenes ansvar

Ingrid B. Tenfjord, direktør i KAs arbeidsgiveravdeling, svarer på spørsmål fra Kontekst om i hvilken grad de gir råd til fellesrådene som altså ansetter musikerne, at enhver arbeidsgiver har ansvar for sine egne ansettelser innenfor rammen av lov, forskrift, avtaleverk og – for Den norske kirkes del – tjenesteordninger.

– Vi har generell veiledning om dette på vår nettside og gir selvfølgelig råd i konkrete saker når vi blir spurt – og det skjer jevnlig. De aller fleste ansettelser i medlemsvirksomhetene skjer imidlertid uten at vi er involvert, sier Tenfjord.

– I tilknytning til ansettelser får vi spørsmål om blant annet lønnsinnplassering, intervjusituasjonen og avveining mellom ulike kvalifikasjoner.

– Hvilke råd gir dere på spørsmål om vektlegging av formell kompetanse opp mot personlig egnethet?

– Regelverket fastslår at det er den samlet sett «best kvalifiserte» søker som skal tilsettes. Med «best kvalifisert» menes en helhetsvurdering av utdannelse, erfaring og egnethet, personlige egenskaper. Vektingen av disse vil kunne variere avhengig av stillingstype og arbeidsgivers behov.

– Kan KA gripe inn dersom det skulle være åpenbart at ansettelsesprosessen er i strid med retningslinjene?

– KA som medlemsorganisasjon har ingen myndighet overfor en virksomhet annet enn i tilfeller der avtaleverket altså tariffavtalene brytes. Det kan i teorien skje i ansettelsessaker, men jeg kjenner ikke til at det har skjedd.

Ønsker fagkompetanse

I stillingsannonser for å rekruttere kirkemusikere er som oftest teksten i dag at menighetene søker kantor / organist / kirkemusiker. Forskjellene på en kantor og en organist er utdanningsnivå, og dermed ifølge tariff, lønnsnivå.

– Er det slik at fellesrådene heller ansetter kirkemusiker/organist enn kantor?

– Arbeidsgiverne i Den norske kirke er gjennomgående svært opptatt av å få tak i dyktige kirkemusikere, og de setter normalt kantorkompetanse høyt. De ønsker seg medarbeidere med høy fagkompetanse innenfor klassisk kirkemusikk, andre sjangre og korarbeid, men også med motivasjon for å bidra sammen med resten av staben til å videreutvikle en åpen og tilstedeværende folkekirke i lokalsamfunnet, sier Tenfjord.

– Alle ansettelser vil være basert på en totalvurdering av kandidatene sett opp mot behovet i virksomheten.

Hun legger til at det er regionale forskjeller. I større byer er det som regel flere søkere. Samtidig som det for deltidsstillinger vanligvis vil være få søkere.

Nytt kirkemusikkstudie venter på studenter

I Norge utdannes kirkemusikere ved Norges musikkhøgskole, NLA Høgskolen, NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS), samt at det tilbys videreutdanning i kirkemusikk ved VID i Tromsø.

Studietilbudet ved UiS er en fireårig bachelorutdanning. Det er nyopprettet med sitt første kull høsten 2022. Eller rettere, det skulle vært et første studiekull.

«De to som går her nå er engasjerte».

Professor Nils henrik Asheim om kirkemusikk-studiet

Per i dag er det to studenter som studerer kirkemusikk ved UiS. En tar videreutdanning, og den andre tar en master. Kun én av søkerne til den ferske bacheloren takket ja til studiet, men denne søkeren er i permisjon frem til høsten 2023.

– Vi hadde hatt bachelor-studenter, om det så bare hadde vært én, sier Professor II i komposisjon og kirkemusikk Nils Henrik Asheim ved UiS, til Kontekst.

– Dette er ikke veldig høye tall, og vi håper selvsagt at antallet øker. Men de to som går her nå er engasjerte, og det er verdifullt å ha dem her som studenter.

Årsaken til at studietilbudet ikke ble benyttet har Asheim ikke noe konkret svar på, utover at det synes som kirkemusikkstudiet er nede i en bølgedal.

– Men det gjøres et veldig godt arbeid med orgelundervisning på kulturskoler. Så det er å håpe at det kan gi resultater etter hvert.

– Vi kan nok også gjøre mer for å fortelle musikerne hvor allsidig kirkemusikerarbeidet er. Samtidig er det jo mange andre måter å livnære seg som musiker på nå, sammenliknet med i gamle dager da organistjobben i egen person var den lokale kulturskolen.

Selv arbeider Asheim, i tillegg til å undervise i orgel ved universitet, som organist i Stavanger konserthus. En stilling som er unik i sitt slag i landet.

Saken har blitt oppdatert med NTNU blant studiestedene som tilbyr utdanning innen kirkemusikk.