«Vi er avhengig av å få de beste folkene. Det er da tilfeldigvis menn»
Alle mesterne ved orkesterakademiet Konstknekt er menn. Nåværende ‘knekter’ mener kunsten er viktigst. Tidligere elev beskriver en «mannsdominert maktkultur».
Kontekst har snakket med både tidligere og nåværende knekter for å høre om kjønnsbalansen blant mesterne påvirker læringsmiljøet.
En tidligere knekt, som ønsker å holde seg anonym, beskriver en «mannsdominert maktkultur» der unge kvinner ikke hadde noe de skulle ha sagt.
– Jeg vil presisere at det ikke kom direkte fra mestere eller styret at vi ikke hadde noe vi skulle ha sagt, men at dette var noe flere av oss knekter følte på og som vi snakket mye om oss imellom.
Vedkommende viser også til «sleivete meldinger og useriøs oppmerksomhet» fra mannlige mestere som ikke holdt seg til «rollen sin».
Les Konstknekts svar lenger nede.
En gammel kultur
Nåværende knekter er også enige i at en større kjønnsbalanse er ønskelig.
Solveig Skogdal (24) spiller fagott og har vært med i Konstknekt siden 2022. Hun forteller at selv om det er ønskelig med representasjon, så har ikke kjønnsbalansen blant mesterne gått utover spillingen for henne.
– Klassisk musikk er en gammel kultur. Det er mye som er bra, men det er fortsatt en del som sitter igjen, inkludert dårlig kjønnsbalanse, sier Skogdal.
Hun mener alle innen klassisk musikk kunne vært bedre på kjønnsbalanse, inkludert Konstknekt. Hun understreker likevel at hun har fått utrolig mye ut av programmet.
– Jeg er veldig takknemlig. Konstknekt har gitt meg utrolig mange muligheter.
Selv setter hun spillingen høyest. Hun kan telle på en hånd de timene hun har spilt med en kvinnelig professor, men synes det kunstneriske alltid trumfer en eventuell kjønnsbalanse.
– Musikken står sterkt i seg selv, det er bare kulturen rundt som henger litt etter, sier Skogdal.
Store kulturforskjeller
Victoria Lewis (24) spiller fiolin og har vært med i Konstknekt siden 2023. Hun har også følt på en ubalanse i kjønnsrepresentasjon innen klassisk musikk.
Lewis er enig i at det klassiske feltet henger noe etter i tiden. Hun viser til de kulturelle forskjellene mellom Norge og Tyskland.
– Det er store kulturforskjeller.
Lewis tenker at kjønnsbalanse er noe en nok kan være mer bevisst rundt, og hun skulle gjerne hatt flere damer med.
Samtidig vil hun understreke at kunsten står sterkt uavhengig av kjønn og at hun selv har fått mye ut bra ut av programmet til Konstknekt.
Skulle gjerne hatt kvinnelige mestere
Administrativ leder for Konstknekt og festspilldirektør Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, forteller Kontekst at Konstknekt primært er interessert i musikerne fra Berlinfilharmonien som selv er interessert i å lære bort kunnskapen sin.
Han trekker fram Christoph Hartmann som et eksempel. Hartmann sitter i styret til Konstknekt. Han var også kunstnerisk leder for Vinterfestspillene i 2015 og 2018.
– Vi er avhengig av å få de beste folkene. Det er da tilfeldigvis menn, sier Nessjø.
Han medgir at det gjerne skulle vært kvinner:
– Det er ikke at vi velger det slik, men det er den muligheten vi har for å få de beste musikerne.
Nessjø presiserer at de vektlegger kompetanse når de velger inn styremedlemmer.
Når Konstknekt velger ut knekter er det ifølge Nessjø kvalitet det første de ser på. Faktorer som kjønnsbalanse og geografisk spredning tas hensyn til.
– Hvorfor gjelder ikke det hensynet også i valg av mestere?
– Fordi vi dessverre ikke kan velge fritt blant musikerne i Berliner Phil og det er også færre kvinnelige musikere å velge fra. Det er viktigst for oss å ha de beste lærerne, sier Nessjø.
Han fortsetter:
– Vi skulle gjerne hatt kvinnelige mestere, men som jeg sier, vi er mest opptatt av at de som vi bringer inn er de som har lyst til å være med.
Nessjø synes kjønnsbalanse er helt riktig å sette mer fokus på. Han viser, som knektene, til at det er store kulturforskjeller i det klassiske feltet.
– Det er mer tradisjonstungt i Mellom-Europa enn det er i Norge, sier han.
Når det kommer til beskrivelsen av upassende oppførsel, så er Nessjø kjent med ett tilfelle:
– Vi hadde et tilfelle i 2018 som jeg vet om. Dette ble tatt tak i av vår styreleder og Norges musikkhøgskole (NMH) vurderte saken, men de fant ikke grunnlag for å gå videre med saken og den ble lagt død, sier han. Han vil også presisere at dette ikke gjaldt en mentor i Konstknekt.
Når det kommer til beskrivelsen av at tidligere knekter «ikke opplever at de har noe de skal ha sagt», sier Nessjø at han ikke er kjent med det. Han legger til at han ikke er til stede på alle timene.
Videre viser han igjen til de kulturelle forskjellene mellom Norge og Tyskland:
– Det er kulturelle forskjeller som kommer til uttrykk. Andre land har en annen tradisjon når det kommer til disiplin. Det er en musikertradisjon som er litt forskjellig, sier Nessjø.
Han tror det kan oppleves vanskelig for «norsk ungdom som er vant til å få ros».
– Dette har vi snakket om, at det å møte noen fra Berlin kan være utfordrende, sier Nessjø.
Han understreker at alle selvsagt har rett til sin personlige mening, og legger til:
– De står selvsagt også helt fritt til å gå ut av Konstknekt om de ikke trives, da dette tilbudet er gratis for de unge musikerne.
Ønsker å påvirke mangfoldet
Konstknekts største støttespillere er Talent Norge. Fra 2017 til 2026 bidrar de med 7.8 millioner kroner til driften av Konstknekt.
Kommunikasjonsansvarlig Marius Herz Lystad ønsker ikke å kommentere Konstknekt eller kjønnsbalansen der direkte.
Talent Norge ønsker å påvirke til at et mangfold av perspektiver er representert både blant ledelse, deltakere, mentorer og andre roller i programmene de støtter, forteller Lystad.
– Vi har ellers respekt for at det er virksomhetene selv som best kjenner sin kontekst og må gjøre de konkrete avveiningene, men vi søker også å utfordre dem, sier Lystad.
Han forteller at noe av målsettingen til Talent Norge er å kreve bedre begrunnelser, beskrivelse av tiltak og evalueringer fra programmene de støtter når det gjelder rekrutteringsprosessene.
– Hva gjelder representasjon er det et viktig element i arbeidet med inkludering både i vurderingen av kvalitet, og også med tanke på å ha forbilder for de som ønsker å satse, sier Lystad og legger til:
– Vi er også overbevist om at det gir bedre kvalitet i selve talentutviklingen at flere perspektiver blir tatt hensyn til og får spille inn.
