Klimaangst fikk lydkunstner til å lage verk om hvor fantastisk verden er

– Det er klangen jeg er i dialog med, sier vokalkunstner og komponist Ruth Wilhelmine Meyer.

– Klangen i dette verket har kommet ut av en klimaangst, klimaapati og en dyp fortvilelse. Men jeg ville ikke lage et verk om fortvilelsen. Den er min sak. Jeg vil helle vise hvor fantastisk verden er. Hva vi må ta vare på, og hva vi er en del av. Vi må inn i vi-følelsen.

Meyer er aktuell med sitt første verk for Solistkoret; Lokeslottet. Kontekst møter henne i øvingslokalet hvor dette verket om livet på havets dyp ble skapt. Nærmere bestemt varme kilder, skorsteiner dannet av vulkansk aktivitet og livet som rører over 2500 meter under overflaten ute i Norskerenna. Stedet, som nylig ble oppdaget, har fått navnet Lokeslottet.

– Kunstens oppgave er å danne nye språk, og få hjernen vår til å fungere på nye måter. Kunsten åpner for å tenke kreativt, og nå trengs nytenkning på alle fronter for at verden slik vi har den nå skal overleve.

– Tradisjonelt bruker man elektronisk musikk når man skal illustrere livet i verdensrommet eller i havet, fordi dette er noe ufattbart. Noe menneskekroppen ikke kan erfare, være i, uten å være omgitt av dykkerklokker eller raketter. Men stemmen kan være en forbindelse eller identifikasjonsbro mellom havet og oss mennesker.

Ordløst språk

I syv år, fra 1991 sang Meyer selv i Solistkoret. En kombinasjon av å få barn og det å ville utvikle seg i nye retninger førte sangeren med en vokal spennvidde på syv oktaver inn i solokarriere. Men først rundt tyve år senere, med 60–70 000 timer i studio med stemmeøvelser og lydutforskning, kom hun ut som komponist.

Hennes første offentlige komposisjon var bestillingsverket Stein til Stein (2014) en lydtolkning av Jon Fosse dikt. Deretter skapte hun Klangbiotoper (2018), hvor hun utforsket lyder på land- et prosjekt hun fikk Edvardprisen for i 2019. Året etter ble bestillingsverket Haugebonden fremført på Telemarkfestivalen og Riksscenen. I likhet med soloalbumet var det lydmalende klanger, skapt av stemme og fele, som formidlet fortellingen.

– Det ligger årevis med øvelser bak hver klang. Jeg har kjent på moduleringer og feil. Jeg har forsøkt å gjenskape feilene, for etter hvert blir feilene en vei, et språk, et utsagn. Det er urlangsomme prosesser fra noe er en lyd til lyden gir mening. Det tar tid og fordypning.

– En av farene med modernismen i musikken er at det kan bli en intellektuell lek, som kan være interessant nok som eksperiment. Men den har ingen fremtid om den er fjernet fra en kroppslig sanselighet. Uten det kroppslige vil eksperimentet dø.

Fruktbare klanger

Hun bruker det å føde barn som et språklig bilde på hvilke musikkuttrykk som har en fremtid, som kan kalles fruktbar kunst, og ikke bare et nyttig eksperiment. For det er ikke unyttig med det ufruktbare, men det gir ikke, som hun ser det, noe kunstnerisk avkom.

– Folkemusikken føder for eksempel barn. Det er en utømmelig kilde du kan vri i alle retninger. Kjernen vil alltid være med, selv om du parrer den med jazz eller noe annet.

– Selv om jeg har jobbet mye med etnisk inspirerte klanger, har jeg alltid hatt fotfeste i folkemusikken. Kjedemotiv i slåttetradisjonen er en del av mitt musikalske blod. Samtidig som jeg også føler meg hjemme i avantgarden, den nyskapende eksperimentelle musikken.

Bruk eller bevaring

Verket Lokeslottet kombinerer disse ulike forståelsene av bærekraft. Selve stedet Lokeslottet i dyphavet har en rekke forunderlige, nyoppdagede organismer og arter, og mye er uutforsket ennå. Det er marginalt liv, sårbart for endringer.

Lokeslottet from UiB – Universitetet i Bergen on Vimeo.

Organismene lever av kjemosyntese og ikke av fotosyntese. Det er også funnet en egen gruppe arkebakterier Lokiarchaeota som inneholder samme DNA som mennesket og alt annet liv på jorda. Noen ser potensialet for medisin. Mens lavaen inneholder en rekke metaller og mineraler, blant annet kobolt, kobber, jern og sink. Dilemmaene mellom vern og bruk er mange, og området er foreslått som dyphavsnasjonalpark.

Meyer mener vi aldri ville brukt havet som søppelkasse om vi hadde identifisert oss mer med livet under vann.

– Det som gjør det viktig å jobbe med slike konkrete områder musikalsk er nettopp spennet mellom det som skjer der nede i eventyrlandskapet, og utfordringene som oppstår i dilemmaet mellom å hente opp slikt som kan gjøre oss godt og bevaring av området.

– Vi vet at om vi foretar utvinning i Lokeslottet har det konsekvenser. Vi må tenke moralsk, etisk og estetisk. Alltid. Og ikke drives av rask økonomisk vinning.

Klikkelyder og strupesang

Lysets filtrering har vært utgangspunkt for komposisjonene. Lysets filtreres i rødt i det øverste laget, deretter, blått, siden forsvinner lyset og det ender i stummende mørke.

– Jeg har jobbet med soner, og arter i ulike soner. I rød sone har jeg brukt tonehøydebaserte lyder, i det blå blir det klikkelyder og en helt annen lydstruktur. I bunnen er lyden helt ned i strupen.

For å gi lytteren en opplevelse av dette lar hun hvaler være ledemotiv eller det man kan kalle en forbindelsesart mellom dyphavet og mennesker.

– Når jeg har skrevet musikk for Solistkoret har jeg søkt lydmateriale man ikke må øve i 10 år for å mestre. Jeg har forsøkt å finne lyder som har omtrent samme utsagn som dem jeg skaper, selv om det ikke er identisk med hvordan jeg selv utfører lydene eller har spilt det inn.

– Partituret skal være gøy. Vekke en barnlig nysgjerrighet. Det er fruktbart, og føder barn, sier Meyer, med engasjerte bevegelser som også illustrerer gangen i en sildestim.

Må ha dialog

Koret fikk for øvrig notene først etter å ha hørt på hennes innspilling minst fem ganger. Meyer ville at øret skulle være deres viktigste informant. I arrangementet har hun også sneket inn noen takter fra Schuberts G-dur-messe. Dette er musikalsk materiale koret kjenner godt. Sitatet Miserere nobis – Herre miskunne deg over oss er tenkt som en slags menneskelig kommentar til det sårbare.

– Treklanger er menneskets eget avtrykk. Naturbaserte klanger måtte komme i dialog med menneskebasert tradisjon. Fordi hvis vi ikke går i dialog med alt, så går det galt med oss alle.

– Det har også vært viktig at koristene skal få opplevelsen av å være kropper i rom. De skal stå med avstand, og ha en bevegelighet som sjøgress. I havet er ingenting stille eller stivt. De syngende kroppene er som naturen, i bevegelse gjennom hele stykket.

Forene forskning og kunst

Lokeslottet er første fremføring ut i Solistkorets treårige storsatsing Et hav av stemmer. Like tilfeldig som at hun tok kontakt med koret før hun visste det var havet hun ville skrive om, er det at hennes forestillinger om dyphavet samsvarer med forskernes funn. Også når det kommer til arbeidsmetode.

– Forskning ligner en kunstnerisk prosess. Du vet ikke om du finner det du skal. Du fornemmer noe. Og så plutselig har du det. Wow! Det er den samme barnslige iveren paret med kunnskap.

– Jeg synes det er veldig viktig at forskning og kunst er i dialog. Det er solistkoret også opptatt av. At kunsten ikke skal stå alene, men med fordel kan forenes med andre felt, for å finne nye løsninger. Det ypperste av forskning og det ypperste av kunst kan dra veksler på hverandres erfaringer og innsikter.