Vi trenger flere undersøkelser om norsk musikkliv, og vi trenger større variasjon

Brand Barstein og Kontekst er kritisk til Artistundersøkelsen som vi i dag slipper i samarbeid med Gramart. Dette er han i sin fulle rett til å være – og det er flere forhold med undersøkelsen vi ønsker å utvikle og forbedre i tiden fremover – men jeg har lyst til å kommentere Barsteins tolkning av rapporten og behovet for den, gjennom noen korte poeng her.

For det første, dette er en undersøkelse som gir oss data som er viktige og som supplerer rapporter vi har fra før. Det er en undersøkelse som setter søkelys på næringsdrivende og frilansere i musikksektoren – brorparten av medlemsmassen til Gramart og den sannsynlige tilværelsen til store deler av våre studenter ved Rytmisk musikk ved UiA. Derfor er kunnskapen vi får fra rapporten viktig for både Createme/UiA og for Gramart, og derfor har vi samarbeidet om å gjennomføre den. Undersøkelsen har altså ikke som mål å dekke hele musikksektoren, slik Barstein synes å tro, men fokusere på denne delen av musikksektoren. Poenget er nettopp at vi ønsker å beskrive den delen av musikksektoren som ikke har begynnerlønn på 600.000 som orkestermusiker og ansatt.

Vi trenger mer av denne typen undersøkelser, ikke mindre. Vi trenger mer mangfold i hvem som gjennomfører undersøkelser på kulturfeltet, hvordan undersøkelsene gjennomføres og hvem som initierer eller bestiller slike undersøkelser. Dette hadde jeg forventet at ville bli heiet frem av et nettsted som tar høyde på seg å representere hele kulturfeltet, kulturnæringen og kulturindustrien. Derfor er det litt overraskende at de som tjener i snitt under 200 000 eller 100 000 så lett blir avfeid som uinteressante av Konteksts redaktør.

For det andre, 400 respondenter er et bra tall og en god match med hva som var målsettingen da vi begynte arbeidet med undersøkelsen. Å sammenlikne antall respondenter med respondentene fra hele musikksektoren blir derfor veldig misvisende. Ambisjonen har aldri vært å lage en undersøkelse for kultursektoren, eller musikksektoren, men for næringsdrivende musikere og artister. Utgangspunktet har da vært Gramarts medlemmer, samtidig som at man har distribuert undersøkelsen gjennom Nopa og Creo, to organisasjoner med en viss overlapp i medlemsmasse. Det er vanskelig å se hvordan dette ikke skulle være nok respondenter.

I tiden fremover skal vi jobbe videre med analyser av dataen, vi skal publisere vitenskapelig gjennom forskjellige akademiske kanaler og vi skal videreutvikle metode og oppsett av Artistundersøkelsen for fremtidige datainnsamlinger. Vi tar med oss innspill fra Barstein og Kontekst på hvordan dette kan gjøres og formidles, og håper på en konstruktiv dialog i tiden fremover med både Kontekst og andre bransjeaktører. Det er bra med debatt rundt metode, analyse, rapporter og tall, men slike debatter blir alltid bedre med litt mindre adjektiver og litt mer nysgjerrighet.

Red. anm: Kommentar- og meningsartikler uttrykker skribentens meninger. Dette gjelder også Barsteins opprinnelige kommentar; innlegget uttrykker kun skribentens mening, ikke redaksjonen eller Kontekst som en helhet.