– Barna vil komme best ut og få et bedre faglig tilbud om kulturskolen og grunnskolen blir tettere knyttet sammen, sier Svein Kåre Haugen, rektor ved Steinkjer kulturskole.

I jubileumsheftet som Norsk kulturskoleråd gir ut i anledning at kulturskoleloven er 20 år, skriver Haugen at kulturskolen må bli integrert i grunnskolen.

– I dét legger jeg at vi må oppruste kulturskolens avdelinger i grunnskolene. Kulturskolen må bli en skole i skolen. Spesielt er dette viktig i distriktene. Elevene slipper reisevei og kan få undervisning på dagtid og tidlig ettermiddag da de er mest opplagt. Og vi vil kunne gi undervisning til langt flere elever. Dette handler ikke kun om å få til god arbeidstid for pedagogene i kulturskolen, sier Haugen.

Les: Vil ha kulturskolelærere til å redde musikkfaget

Rammeplanens muligheter

Den nye rammeplanen for kulturskolen legger opp til at det tilbys breddeprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Mens flere kulturskolerektorer i jubileumsheftet argumenterer for at breddeprogrammet skal innlemmes og gjennomføres i grunnskolen, mener Haugen at selve kjernevirksomheten til kulturskolen bør integreres i grunnskolen.

– Undervisning i kulturskolens kjerneprogram bør legges inn i skoledagen og aktivitetsskolen/skolefritidsordningen. Dette gjennomføres på flere skoler allerede. Jeg mener ikke at kulturskolen skal slukes av grunnskolen, den skal ha sin egen faglige ledelse og beholde sin egenart, sier han.

Han mener også at kulturskolens kompetanse kan utnyttes av grunnskolene, dersom kulturskolen innlemmes med egne avdelinger på skolene.

– Tiden er moden for at kulturskolens lærere overtar mer av undervisningen i kunstfagene.

– Er kulturskolepedagogene innstilt på jobb i grunnskolen?

– Nei, ikke alle ønsker å undervise i grunnskolen, men noen ønsker det, sier Haugen.

Les: Flere kulturskolelærere trenger ped

Forpliktende samarbeid

Anita Moe, rektor for Vågå kulturskole, ønsker også et forpliktende samarbeid mellom skole og kulturskole, men nøyer seg med å trekke breddeprogrammet inn i grunnskolen.

– Hvis samarbeidet settes i system, vil vi nå ut til alle barn. I dag er kulturskolen for de som oppsøker oss og for barn som har foreldre som synes dette er viktig, sier hun.

Hun understreker at kulturskolen må bli en viktig del av det helhetlige utdanningsopplegget.

– Grunnskolen trenger en læreplan som sier noe om et forpliktende samarbeid med kulturskolen, det holder ikke at dette står i kulturskolens rammeplan, sier hun.

Les: Vil la lærere dele mer kunnskap

Klassekorps

Moe mener samarbeidet må preges av noe annet enn stunts og prosjekter.

– I Vågå kommune får elevene på 3. trinn klassekorps, men vi vil i enda større grad at kulturskolens lærere bidrar med musikk, dans og drama til å forsterke undervisningen, også i andre fag, sier hun.

– Mener du at kulturskolen skal overta undervisningen i estetiske fag?

– Nei, det er mange gode lærere i skolen. Kulturskolen bør komme som et tillegg og bidra med lærer nummer to. Det finnes mange modeller for samarbeid, sier Moe.

– Du skriver at et slikt lagspill kan bli dynamitt?

– Ja, vi vil få en annen kraft enn når gode folk sitter på hver sin tue. Vi må se folk og økonomi under ett. Det vil være det beste for barna. Vi vil bli mye sterkere hvis vi glemmer grenser og vegger, men både kulturskole og skole må være med å tenke de tankene!

– Ser du noen uheldige konsekvenser av at skoleslagene blir for tett knyttet?

– Kulturskolens breddetilbud i skolen må være i tillegg til, ikke i stedet for. Jeg ønsker at kulturskolen blir et ressurssenter som kan nå bredt ut, til babyer, barn, flyktninger. Men kulturskolen skal fortsette med kjernevirksomheten, det er viktig å presisere, sier hun.

Les: Får proffe musikktimer

Les: Blåser i musikktimen

De samme barna

Anette Solberg, rektor for Elverum kulturskole, mener kulturskolens nye rammeplan gir muligheter for nytenkning i kommunene. Hun ser også for seg at kulturskolens breddeprogram kan tilbys i grunnskolen av kulturskolens lærere.

– Den nye rammeplanen legger opp til at kulturskolen skal tilby både breddeprogram og kjerne- og fordypningsprogram. Kulturskolen vil fortsette med sine unike tilbud i kunstfagene i kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet, mens breddeprogrammet skjer i grunnskolen. Vi klarer begge deler, sier Solberg.

– Hvorfor bør skole og kulturskole knyttes bedre sammen?

– Vi har de samme barna. Da er det rart at vi skal operere uavhengige av hverandre, særlig når kulturskolen er den institusjonen som sitter på høyest faglig kompetanse i kommunen på de estetiske fagene. Ved tettere samarbeid kan vi bidra til en bedre sammenheng i opplæringen, slik forskeren Anne Bamford har foreslått. Vi hører om design- og håndverkslinjer på videregående skoler som legges ned, fordi det ikke finnes søkere. Men hvordan skal disse linjene få søkere, dersom elevene går gjennom grunnskolen uten å møte kvalifiserte faglærere som ser dem og forteller dem hvilke evner de har, sier Solberg.

Fagartikkel: På vei mot en bedre kulturskole

Hjelper med spilling

Fra høsten overtar Elverum kulturskole musikkundervisningen på 5. trinn. Hvis erfaringene er gode, vil samarbeidet trappes opp høsten 2018 til også å gjelde 6. trinn. I tillegg har kulturskolen fagdager med grunnskolelærere som underviser musikk.

– Kulturskolen vil komme godt ut av et tettere samarbeid. Det er absolutt i vår interesse at grunnskoleelevene får bedre ferdigheter i musikk. Vi opplever at musikkfaget er redusert til å handle mest om opplevelse. Hvis vi samarbeider med grunnskolen om breddeprogrammet, vil vi få elever til kulturskolens kjerneprogram som kan mer i musikkfaget, sier Solberg.

På 5. trinn skal kulturskolen hjelpe til med den delen av læreplanen som handler om spilling, det skolene synes er vanskeligst å få til selv, påpeker Solberg. Hun forteller at de to skoleslagene skal opprette nettverk med lærere som blir enige om hva som er det viktigste å få til i musikkfaget og hjelpe hverandre med å finne metoder, repertoar og digitale verktøy.

Les: Ventet i seks år på kulturskoleplass

– Vi må trå til

Når ordningen er utbygd i Elverum, vil kulturskolen ha to fulle stillingsressurser til å bruke i skolen. Ressursene fordeles på syv kulturskolelærere, som får det som en del av stillingene.

– Jeg vil fortsette å ansette spesialister i kulturskolen, som har kulturskolen som sin hovedarbeidsplass, men som er innstilt på å jobbe også med større grupper, sier Solberg.

– Kan en kulturskolelærer gi god undervisning i musikkfaget, det er et annet fag?

– Det er ikke gitt. Man kan fremheve at kulturskolelærere har en sterk faglig utdanning innen opplæring i kunstfag, mens grunnskolelærerne har kompetanse på klasseledelse, gruppeundervisning og elevutfordringer. Men mange av våre pedagoger har lang erfaring med gruppeundervisning og har jobba tett på skolen i mange år. Kulturskolen i Elverum er dessuten organisert som del av skoleavdelingen i kommunen, og vi har vært med på kompetansehevingsprogram, regionale skoleutviklingsprosjekter og har gjennomført flere prosjekter. Vi er rustet for jobb i skolen, understreker Solberg.

– Er det riktig av kulturskolen å ta ansvar for skolenes musikkundervisning?

– Egentlig ikke. Men når ståa er som den er, at det mangler faglærere i kunstfagene, så må vi trå til. Generasjonen lærere som hadde utdanning i estetiske fag fra de gamle lærerskolene er i ferd med å forsvinne fra grunnskolen. Jeg ser ikke lyst på det som kan komme til å skje med musikkfaget om vi ikke hjelper til, sier Solberg.