Voksen skole er en av få som satser på sang
Hva som skjer i klasserommene er viktigere enn hva som står i læreplanene. På Voksen skole synges det i nesten alle fag.
Sigurd Aarvig kaster ikke bort tiden med forklaringer, men hopper rett inn i en call-and-response-sanglek. Klasse 5A ved Voksen skole i Oslo ser ikke ut til å trenge noen forklaring heller. De kaster seg inn i sangen og svarer læreren med høye, selvsikre stemmer av typen man bare finner blant barn, fotballfans og trente sangere.
Musikktimen er som en høyintensiv jamsession. Aarvig slår på pianoet, barna synger.
Aarvig er musikklærer, men bruker også sang i de fleste andre fagene han underviser.
– Sang er veldig relevant for norskfaget, for eksempel. Å jobbe med sang er en viktig inngangsport til å jobbe med lesing, rim og rytme.
– Hvor mange av timene synger du i?
– Kanskje halvparten. Noen ganger kan det være en integrert del av undervisningen, andre ganger bare tar vi en sang. Her på musikkrommet er det piano, ellers tar jeg kanskje med meg gitaren.
Syngende kjernetropper
Skal man dømme etter denne musikktimen, er ryktene om sangens død i norsk skole sterkt overdrevet. Debatten, som har rast etter at den nye generelle delen av læreplanen ikke nevner sang, kan virke fjern her. Men Voksen skole er ikke helt som alle andre.
Dette er en syngende skole, en del av den nasjonale satsingen på sang, som organisasjonene Krafttak for sang og Musikk i skolen står bak. Jevnlige kurs, samlinger og ressurser på nett skal ruste lærerne til å ta i bruk sang ikke bare i musikktimene, men i alle slags fag.
Les også: Ulrika Bergroth-Plurs innlegg om sang og musikk i skolen
Aarvig er utdannet på Musikkhøgskolen og hører til kjernetroppen, en gruppe på fem lærere med særlig engasjement eller kompetanse, som skal trekke med seg de andre. Lærerne forklarer at skolen søkte om å bli med i syngende skoleprogrammet fordi de, ikke minst rektor, lenge har vært opptatt av at musikk skal ha en plass i skolehverdagen.
Flaue lærere
Etter tre år finnes det nå 49 syngende skoler over hele landet. Men hva med de andre 2809? Daglig leder Ulrika Bergroth-Plur i Musikk i skolen beskriver en situasjon der sangen er prisgitt den enkelte skolens lokale ressurser og initiativ.
– Noen lærere, kanskje de som har musikkbakgrunn eller synger i kor på fritiden, tar tak i ting, men forståelsen av at sangen har en viktig funksjon er jevnt over blitt borte.
Hun viser blant annet til at sang ikke lenger er en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen.
– Dermed har mange lærere ikke tryggheten eller erfaringen de trenger for å bruke sin egen stemme. De synes kanskje det er flaut, eller vet ikke hvordan de skal gripe det an.
Det kan Syngende skole gjøre lite for å bøte på, selv om de kan gjøre en forskjell på den enkelte skolen. De som søker om – og betaler for – å være med i ordningen, vil være de som allerede viser et særlig initiativ.
– Vi skulle helst tilby ressursene våre gratis til alle, men det kan vi ikke i dag.
Latent frustrasjon
Det begynte med et frustrert blogginnlegg og en kronikk fra to akademikere. Nå har «Protestgruppe mot fjerning av sang i læreplanen» på Facebook over 24 000 medlemmer. Vikarierende kunnskapsminister Henrik Aasheim måtte rykke ut med en egenforfattet sang for å vise at regjeringen bryr seg om at barna synger.
Det store engasjementet tyder på at det er en frustrasjon som har ligget latent, som handler om mer enn akkurat hva som står i den generelle delen av læreplanen, mener Bergroth-Plur.
– Sang har vært tydelig nevnt i den gamle læreplanen, men estetiske fag og sangen har likevel blitt bygget ned. Jeg skulle ønske diskusjonen nå kan begynne å handle om selve verdigrunnlaget til skolen er tydelig nok. Klarer vi å gi sang som et verktøy til alle elever, så de får et forhold til sin stemme og har forutsetninger for å synge videre i livet? For at skolene skal prioritere dette, må de også få en forpliktelse til å gjøre det. Det må komme fra skoleeieren, og fra departementet, sier hun.
Synge med egen stemme
På Voksen skole nærmer musikktimen seg slutten. Vi har vært innom folkeviser, danseleker, litt blues, en sang om barnekonvensjonen i anledning FN-dagen, og sannelig også improvisasjon med både tekstlinjer og bevegelse.
Sigurd Aarvig forteller at det på den syngende skolen kan være ulik grad av motivasjon blant lærerne til å bruke sang i undervisningen.
– Jeg tror det handler mye om å senke skuldrene og synge med den stemmen man har. Kanskje det må være litt plikt i starten, at man må kaste seg ut i det for å utvikle en egen motivasjon til å bruke sangen. Men man må gjøre sangen til sin egen for at det skal bli bra.