– I regimer der både menn og kvinner lever under vanskelige forhold, blir kvinnene alltid behandla dårligst, sier daglig leder i Freemuse, Srirak Plipat.

I starten av desember finner vi ham på konferansen Safe Havens i Malmø. Én av postene i et hektisk program er å presentere resultatene fra rapporten «Creativity Wronged: How women’s right to artistic freedom is denied and marginalised».

Rapporten tar for seg forholdene for kvinners ytringsfrihet gjennom de siste fem åra, og Plipat omtaler 60 prosent av sakene Freemuse har dokumentert som alvorlige.

– Vi ser også at kvinnelige kunstnere som forsvarer menneskerettigheter, eller opptrer som menneskerettighetsaktivister, møter trusler og problemer, sier han.

• Les også: Musikken overvinner sensuren

Ære viktigere enn kvinners liv

Freemuse er en uavhengig, internasjonal organisasjon som jobber for kunstneres ytringsfrihet. En del av arbeidet består i å dokumentere trusler mot kunstneres rett til å ytre seg fritt.

Forholdene for kvinner er spesielt ille. Noe eksemplene Plipat trekker fram, bekrefter:

– En kvinnelig sanger i Pakistan nekta å stå og synge under et privat arrangement, fordi hun var gravid i åttende måned. Hun ble skutt av en av gjestene fordi hun ikke ville reise seg opp, forteller Plipat.

Pakistan er et av landene der kvinnelige kunstnere og kvinner generelt er i en svært vanskelig situasjon. Man regner med at over 1000 kvinner er ofre for æresdrap hvert år, og mørketallene er store, ifølge Freemuse.

I 2012 ble én av de mest kjente og innflytelsesrike pasjto-sangerne i regionen, Ghazala Javed, drept av sin eksmann fordi hun nekta å slutte med offentlige opptredener.

Freemuse omtaler særlig provinsen Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan i sin rapport. Her står Taliban sterkt. Området regnes for å være et av de mest utfordrende stedene for kvinner å leve, på grunn av de tradisjonelle patriarkalske normene og talibanske reglene som styrer samfunnet. Kvinner får ikke opptre offentlig, eller ta del i det kulturelle livet, noe som har ført til minst to drap på kvinnelige artister i 2018.

• Les også: Kunstneres ytringsfrihet: Alarmerende utvikling i Vesten

Forbys å spille enkelte instrumenter

Andre eksempler på hvordan kvinner forhindres fra å uttrykke seg gjennom kunst finner vi i land som Australia, Burundi og Ghana. Her har ikke kvinner lov til å spille enkelte instrumenter, henholdsvis didgeridoo, trommer og xylofon.

Men det er altså knebling av ytringsfriheten i anstendighetens navn, eller på bakgrunn av gjeldende moral, som er den mest vanlige trusselen mot kvinnelige kunstnere: 64 prosent av sakene Freemuse har dokumentert handler om dette. De landene som hyppigst hindrer kvinners ytringsfrihet på bakgrunn av hva som anses som anstendig er Egypt, India, Iran, Afghanistan, Tyrkia og Storbritannia.

I 19 prosent av sakene er det religion som er årsak til at kvinnelige kunstnere ikke får ytre seg gjennom sin kunst. De landene som oftest bruker religion for å hindre ytringsfriheten er Iran, India og Tyrkia.

• Les også: Musikkulturs portrett med Deeyah

Statene diskriminerer og sensurerer

– Statene er sentrale aktører i diskrimineringen av kvinnelige kunstnere, forteller Plipat i Malmø.

I de mest alvorlige sakene står myndighetene for 41 prosent av angrepene på kvinnelige kunstnere. 37 prosent kommer fra uidentifiserbare grupper og 16 prosent fra det kunstneriske miljøet, for eksempel fagforeninger.

Når det kommer til sensur av kunstneriske uttrykk skapt av kvinner, står staten eller offentlige institusjoner for hele 65 prosent av sakene. Et eksempel på en statlig form for sensur finner vi i Italia i 2016. Da Irans president Hassan Rouhani besøkte landet, ble statuen av Venus og andre nakne kvinnestatuer gjemt i hvite bokser på Kapitolmuseene. Dette ble tolka som et forsøk på å unngå å støte den iranske presidenten i en tid da italiensk næringsliv var i ferd med å inngå store kontrakter med iranske selskaper. Tildekkingen skapte massiv debatt i Italia.

Freemuse lister i rapporten opp noen land de er særlig bekymra for når det kommer til kvinnelige kunstneres kår: Afghanistan. Bolivia, Kambodsja, Egypt, India, Iran, Japan, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia og Tyrkia. Det er riktignok viktig å huske på at rapporten kun omtaler land og områder i verden der det er mulig å dokumentere fra.

• Les også: Jan Lothe Eriksens innlegg «Festung Europa: Slipp musikerne fri!»